Hun vil punktere myten om at man ikke kan stole på oppdragsforskere

- Hvis folk tror det bare er å bestille et forskningsresultat, så har de misforstått, sier forsker Trude Hella Eide i Østlandsforskning.

Oppdragsforsker Trude Hella Eide: - Vi følger de forskningsetiske normene om åpenhet, kvalitet og etterrettelighet.
Publisert

Eide er oppdragsforsker og søker jevnlig på prosjekter som blir utlyst. Hun har også lest om undersøkelsen i regi av Forskningsrådet og finner den urovekkende og overraskende. Nesten halvparten av de spurte sier seg enige i at forskningsresultatene er kjøpt av industri eller myndigheter og derfor ikke til å stole på.

Et temmelig nedslående svar, kanskje, for en forsker som jobber ved et forskningsinstitutt som stort sett driver med oppdragsforskning?

- Jeg har opplevd at mange mangler kunnskap om denne bransjen og om forskning generelt. De kjenner ikke godt nok til hvordan vi jobber, sier Eide til Universitetsavisa.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

- De får ikke de svarene de vil ha

Østlandsforskning har en liten basisbevilgning av Forskningsrådet og de to fylkeskommunene Hedmark og Oppland. Hoveddelen av virksomheten er oppdragsfinansiert. Når departementer, direktorater, fylkeskommuner, kommuner, næringslivsaktører og organisasjoner lyser ut oppdrag, konkurerer forskerne som jobber hos Østlandsforskning med andre forskningsinstitusjoner om å få oppdragene.

Noen av dem strekker seg over flere år, mens andre er mer kortsiktige. Mesteparten av forskningsprosjektene er bestilt av offentlig sektor, blant annet departementer og direktorater.

Grunnforskning blir gjerne sett på som fri og uavhengig forskning, men Eide understreker at også oppdragsforskning følger de samme forskningsetiske retningslinjene. Oppdragsforskning innebærer at oppdragsgiveren på forhånd definerer problemstilling. I tillegg finnes det bidragsforskning der forskerne selv definerer problemstillingene. Forskerne har kontroll på hvordan prosjektet blir gjennomført – kilder og metodikk - og de resultatene de kommer fram til. Derimot er det oppdragsgiveren som etterpå har kontroll over hvordan forskningsresultatene brukes.

- Oppdragsgiverne har altså ikke kontroll på at vi gir dem de svarene de vil ha. Sånn er det ikke, fastslår Eide.

LES OGSÅ: Folk vet best? Mistro til eliten? Tre forskere og en aktør om tillit til forskning
LES OGSÅ: Ytring: Skal vi stole på forskningen?

- Vi er ikke konsulenter

Selv er Trude Hella Eide for øyeblikket i gang med tre bistandsprosjekter og forsker blant annet en del på hvordan kommunene integrerer flyktninger.

For ett år siden skrev hun og kollega Windy Kester Moe en kronikk i Gudbrandsdølen Dagningen, der de tok oppdragsforskningen i forsvar.

Der viser de til at allerede i 2003 fikk den forskningsetiske komitéen i oppdrag av Stortinget å undersøke om det er mindre grunn til å ha tillit til oppdragsforskning enn til annen forskning. Konklusjonen da ble at det er all grunn til å ha tillit til også denne typen forskning.

- Noen blander nok sammen oppdragsforskning og konsulentvirksomhet, og tror at vi oppdragsforskere er konsulenter, sier Eide.

Et konsulentselskap kan holde tilbake informasjon hvis de mener det fremmer deres interesser. Forskningsinstitutter er pålagt åpenhet om kontraktsvilkår, eierskap og publisering.

- Oppdragsforskerne følger forskningsetiske normer om åpenhet, kvalitet og etterrettelighet i likhet med annen forskning. Dette er kjempeviktig for å bygge tillit og troverdighet, sier hun.

- Men det er vel også tilfelle at noen unnlater å publisere forskningsresultatene fordi oppdragsgiverne ikke liker svarene – og det vil vel gå på troverdigheten løs?

- Ja, det var en undersøkelse som forskning.no gjorde i 2015 som viste at professorer i klinisk medisin ved tre norske universiteter hadde unnlatt å publisere resultatene. Det er forferdelig. Det kan gå på liv og helse løs.

Eide mener det er klargjort for oppdragsgiver før kontrakt undertegnes at alt de skriver av forskningsrapporter blir publisert og offentliggjort. En sjelden gang kan det hende at resultater ikke blir publisert, ikke fordi oppdragsgiver misliker resultatene, men fordi de må ta forskningsetiske hensyn.

- Det vi dessverre ofte opplever, er at resultatene blir liggende i ei skuffe og ikke blir fulgt opp av oppdragsgiver i ettertid. Men dette er ikke typisk for oppdragsforskning, sier hun.

- Forskning utvikler seg av kritikk

I et innlegg i UA trekker professor Knut Holtan Sørensen i tvil seriøsiteten til undersøkelsen som Forskningsrådet bestilte. Han mener blant annet at heller ikke alle forskere stoler på forskning, nettopp fordi forskning skal være kritisk til forskning. Han viser til at det også skjer at legfolk har rett der forskere tar feil.

Førsteamanuensis Arve Hjelseth sier også i et intervju med UA at det at folk er kritisk til forskningsresultater og hvem det er som har finansiert forskningen, kan være en sunn skepsis.

Oppdragsforsker Trude Hella Eide tenker i de samme banene: Det er viktig å være kritisk til forskning fordi det er på denne måten forskning har utviklet seg:

- Men du må vite hva du kritiserer og forstå at kompleksiteten er stor. Det er ikke alltid at svaret er svart eller hvitt, riktig eller galt. Det er nyanser og mangfoldighet. Men å stille spørsmål og stille til ansvar, er måten man får utviklet forskningen på.