Etablering av og rekruttering til ungdomspanel

Hvert enkelt departement er selv ansvarlig for å ta initiativ til, opprette, velge deltagere og bruke ungdomspanel. Her noen råd til hvordan dette kan gjøres.

Prinsipper som skal legges til grunn for ungdomspanel

Departementene bør sikre at ungdommer medvirker i beslutningsprosesser og at ungdom kan delta som reelle aktører. Dette er i tråd med rettigheter barn og unge har til å bli hørt i spørsmål som gjelder dem selv.

Deres meninger skal tillegges vekt i samsvar med alder og utvikling etter Norges Grunnlov og FNs barnekonvensjon. Regjeringen har derfor besluttet fem prinsipper som skal legges til grunn når departementene benytter ungdomspanel.

Et mangfoldig ungdomspanel skal ha:

  1. Reell påvirkningskraft. Ungdommene bør selv kunne foreslå tema og problemstillinger innenfor det enkelte panelets mandat. Ungdommene må også ha mulighet til å spore resultater av det de har bidratt med.
  2. Et panel må opprettes med en bevisst holdning til representativitet.
  3. Informasjonen som gis må være relevant for deltakerne, godt opplyst og skrevet i et klart språk.
  4. Kompetanse og involvering. Ungdom er en faglig ressurs, og de skal kunne gi råd og uttale seg på en slik måte at de blir hørt og at det de sier får betydning.
  5. Gjensidighet. Et ungdomspanel skal gi nyttige råd til departementene, samtidig som ungdom tar samfunnsansvar, får økt kunnskap om beslutninger og medvirker i vårt politiske system.

Prinsippet om representasjon er særlig viktig for rekrutteringen til ungdomspanel. Et ungdomspanel der deltagerne representerer ulike grupper gir et bredere perspektiv der flere stemmer blir hørt.

Ungdomspanelene bør ha en god kjønnsbalanse, være bredt sammensatt og mangfoldige. Det er en fordel om deltagerne har ulik sosial, etnisk, religiøs og geografisk bakgrunn.

Ungdom defineres i mange tilfeller som de mellom 13 og opp til 25 år. Departementene må selv vurdere hvilket aldersspenn som er hensiktsmessig for det enkelte panel.

Nominasjon og utvelgelse av deltagere til ungdomspanel

Hele prosessen fra nominasjon til utvelgelse, må være åpen og lett tilgjengelig. Paneldeltagere bør nomineres av ungdom selv på grunnlag av de ovennevnte fem prinsippene, engasjement for og erfaring med tema for panelet.

Det må tas hensyn til behov for individuell tilrettelegging for deltagere med funksjonsnedsettelser.

Aktuelle kanaler for å finne ungdom til panelet

I dag medvirker ungdom på ulike måter gjennom ungdomsråd, organisasjoner, klubber med mer. Hvis ungdom nomineres gjennom disse kanalene, vil den enkelte ungdom allerede ha et apparat rundt seg. Det vil kunne styrke ungdommene i sin deltagelse ved at de kan spørre andre om råd, få hjelp til å forstå vanskelige saker og få støtte til å mestre rollen som ungdomspanelrepresentant.

De samme kanalene kan benyttes for å nominere for eksempel minoritetsungdom eller ungdom med funksjonsnedsettelser.

Følgende kanaler er aktuelle for å nominere og rekruttere til ungdomspanel:

Kommunale- og fylkeskommunale ungdomsråd og elevråd

Dette er et eksisterende lovpålagt og demokratisk organ for ungdomsmedvirkning i Norge. Ungdom representerer annen ungdom ved sin skole, i sin kommune eller fylke.

Disse rådene kan involveres aktivt i nominasjonsprosessen, enten ved at de får mulighet til å nominere noen fra rådet eller annen ungdom i sitt lokalmiljø.

Organisasjoner for og med barn og unge

I Norge har vi et stort mangfold av demokratiske barne- og ungdomsorganisasjoner, lag og foreninger. De representerer ungdom lokalt og nasjonalt. Organisasjonene gir medlemmene demokratiske rettigheter og bygger dermed kunnskap om demokratiet.

Samlet dekker disse et bredt spekter av interesser, og kan involveres aktivt i nominasjonsprosessen. Organisasjonene kan nominere både medlemmer og ikke-medlemmer.

Fritidsklubber og andre åpne møteplasser for ungdom

I et ungdomspanel kan det være aktuelt å nominere ungdom med et engasjement og interesse for enkeltsaker. De kan ha ulik bakgrunn og erfaring og ha organisert seg utenfor etablerte strukturer.

For å sikre at ungdom fra disse miljøene blir nominert og rekruttert, bør man oppfordre unge i ungdomsklubber og andre åpne møteplasser til å nominere kandidater. Åpne møteplasser er en sosial arena hvor barn og ungdom fra alle sosiale lag kan møtes og delta på like vilkår.

Departementene kan også henvende seg til lokale frivillighetssentraler og ansatte i kommuner som jobber med tiltak rettet mot ungdom.

Idretts- og kulturarenaer

For mange ungdommer er idretten og kulturlivet den viktigste sosiale arenaen utenfor skolen. Det finnes mange lokale lag og foreninger der ungdom engasjerer seg aktivt. Mange er trent i å ta beslutninger på vegne av andre ungdommer, og disse kan være aktuelle kandidater.

Åpen nominasjon

Åpen nominasjon i sosiale medier eller i andre kanaler er også mulig. Da må man ha tydelige kriterier og være åpen om hvordan panelet skal sammensettes.

Det er også viktig at prinsippet om representasjon ivaretas, at ungdom nominerer annen ungdom og at de som nomineres har reelle muligheter til å representere andre.