For fem uker siden hevet Statnett farenivået i hele Sør-Norge til gult nivå. Det betyr opptil 20 prosent risiko for strømrasjonering.
Årsak: De fryktet at Norge ikke ville ha nok strøm til vinteren, og at et Europa i energikrise ikke vil være i stand til å tilby eksport til Norge.
Har ikke hatt ønsket effekt
Statnett har ansvaret for forsyningssikkerheten for elektrisitet i Norge, og det å heve farenivået er i praksis det eneste verktøyet de har for å påvirke strømprodusentene før en eventuell kraftkrise er et faktum.
Nå varsler Statnett at dette ikke har hatt ønsket effekt, og at de nå forbereder seg på muligheten for historisk sterke virkemidler i kraftmarkedet - såkalte SAKS-tiltak (svært anstrengte kraftsituasjoner). Det inntrer når det er mer enn 50 prosent risiko for kraftrasjonering.
Mer om dette lenger ned.
Eksportrekord til Tyskland
Etter at Statnett valgte å heve farenivået for hele Sør-Norge, var det en tydelig utvikling i strømeksporten: Den gikk rett i taket.
Tall fra Statnett viser følgende:
- April: 111 GWh netto eksport
- Mai: 563 GWh netto eksport
- Juni (frem til 28.): 1880 GWh netto eksport (1,88 TWh)
Én GWh (gigawatt-time) tilsvarer 1 million kWh.
I løpet av det siste året har det bare vært tre uker hvor det har blitt eksportert mer kraft enn i forrige uke (uke 25) - dette til tross for at kabelen til Nederland midlertidig er ute av drift.
Det ble blant annet satt eksportrekord: Aldri før har det blitt sendt så mye strøm til Tyskland i løpet av én måned - og det før måneden faktisk er ferdig.
Eksporten til Danmark har ikke vært høyere siden september i fjor.
Ifølge Statnett har 80 prosent av all bruk av alle utenlandskabler siden farenivået ble hevet vært eksport. Den siste dagen Norge hadde netto import av strøm var 6. juni.
Fra lite vann til historisk lavnivå
All eksport til kontinentet og England skjer fra det sørligste prisområdet vi har i Norge, kalt NO2. Dette er det området med klart mest vannkraftproduksjon, og huser blant annet Norges største vannmagasin, Blåsjø.
To dager før Statnett økte farenivået, viser statistikk fra NVE at det var 10,6 prosent mer vann i sør enn det laveste som noen gang var målt på den tiden av året.
Ved siste tilgjengelige statistikk (målt forrige søndag), var mengden vann 11 prosent lavere enn det som noen gang var målt på samme tid. Og i forrige uke uke ble eksporten økt.
Oppdatert statistikk publiseres onsdag ettermiddag.
Statnett gjør seg nå klar for kraftrasjonering
Nettavisen kontaktet tirsdag Statnett for spørsmål om hvordan de oppfatter at strømprodusentene har tatt signalene.
De svarer ved å sende over et brev som ble sendt til NVE på fredag. Der forteller de at kraftprodusentene ikke ser ut til å ha endret praksis, og at det nå forberedes på såkalte SAKS-tiltak (svært anstrengte kraftsituasjoner).
Brevet er et svar på at NVE har fattet følgende vedtak:
«Statnett skal innen 1. oktober 2022 oversende NVE en utredning av behov for fremtidige SAKS-tiltak og hvilke SAKS-tiltak som kan være aktuelle fremover, herunder en vurdering av mulige SAKS-tiltak utover de som tidligere har blitt brukt. Utredningen skal også spesifikt vurdere behovet og mulige tiltak for vinteren 2022/22.
Statnett skal innen 1. oktober gjennomgå og oversende NVE sine beredskapsplaner for rasjoneringssituasjoner og rutinene Statnett bruker i håndteringen av anstrenge energisituasjoner og SAKS».
SAKS-tiltak er inngrep som kan gjøres for å håndtere en «svært anstrengt kraftsitusjon», noe som kan innebære alt fra nedstenging av industri, til rasjoneringstariffer og rullerende blackout.
Norges hemmelige kriseplan: - De mister strømmen først
- Varselet har ikke hatt effekt
I brevet skriver Statnett at kraftprodusentene ikke har reagert på signalene de har sendt tidligere, der kraftprodusentene blir bedt om å ta høyde for en ekstra vanskelig vinter:
«Vi følger nå med på hvordan aktørene disponerer vannet for å sikre at det er nok tilgjengelig produksjon kommende vinter. Så langt ser ikke Statnett klare indikasjoner i kraftflyt eller priser på at meldingen til markedsaktørene har hatt effekt. Statnett foreslår derfor, i tråd med det vi tidligere har kommunisert, at NVE iverksetter en tettere oppfølging av produsentene i form av jevnlig rapportering, inkludert produsentenes egne prognoser og vurderinger av utviklingen frem mot neste vårkulminasjon. Statnett bidrar gjerne i dette arbeidet.»
De avslutter med å si at de ønsker tett kontakt og samarbeid med NVE «om både behovet for fremtidige SAKS-tiltak og planlegging av en rasjoneringssituasjon.»
- En meget uvanlig situasjon
Konserndirektør for systemdrift i Statnett, Peer Østli, kommenterer brevet på denne måten:
- Varselnivået holdes likt, men vi ønsker å understreke igjen at vi er i en situasjon der den store usikkerheten i det europeiske kraftmarkedet kan påvirke forsyningssikkerheten her hjemme når høsten og vinteren kommer. Vi skal se på hvilke tiltak som kan være aktuelle, men det er opptil NVE å godkjenne eller iverksette tiltak. Nå har vi også foreslått overfor NVE at de følger opp kraftprodusentenes prognoser og vurderinger, og tilbudt å bidra i dette arbeidet. Det er uvanlig å be om, men vi står også i en meget uvanlig situasjon, skriver han i en uttalelse til Nettavisen.
NVE ber kraftprodusentene holde igjen
NVE er reguleringsmyndighet for kraftmarkedet i Norge, og har så langt i strømkrisen vært tilbakeholdne med å blande seg i debatten. De sitter på lite reell makt når det kommer til disponering av vannkraften og eksport, og pleier å henvise til regjeringen i de fleste saker.
For et par uker siden intervjuet Nettavisen NVE-sjef Kjetil Lund om den anstrengte situasjonen. Han var da så ordknapp at vi til slutt droppet å lage sak.
Men mandag morgen gikk han svært langt i å kritisere norske strømprodusenter i en kronikk i Aftenposten.
«Et markedsbasert kraftsystem overlater svært mye ansvar til kommersielle selskaper. Legitimiteten til systemet avhenger av at selskapene tar inn over seg at de er gitt tillit og ansvar for å forvalte ikke bare en handelsvare, men en samfunnskritisk ressurs.
Hva kan kraftprodusentene gjøre? De kan ta inn over seg det endrede risikobildet når de disponerer vannet. I praksis betyr det å holde tilbake vann slik at magasinfyllingen til høsten er tilstrekkelig høy til å takle uforutsette hendelser neste vinter og vår.»
Regjeringen: - Forstår veldig godt at dette er noe som opptar folk
Nettavisen har spurt Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) om hva som skal til for at han griper inn, og om han kan garantere at det ikke blir strømrasjonering til vinteren:
- Jeg forstår veldig godt at dette er noe som opptar folk. Det er riktig at magasinfyllingen i Sør-Norge er på et nær historisk minimum, og at det ligger an til høye strømpriser også denne vinteren. Samtidig er det slik at NVE vurderer sannsynligheten for ressursknapphet neste vinter er lav på nåværende tidspunkt. Men dette avhenger av regnvær, tilsig av vann fra snøsmelting og importmuligheter for å nevne noe, skriver Aasland i en epost.
- På nåværende tidspunkt vurderer NVE at det ikke behov for umiddelbare tiltak. NVE vil fortsette å overvåke situasjonen tett og jeg har bedt om en oppdatert vurdering av situasjonen over sommeren.
Han mener man har grep man kan ta hvis det blir nødvendig:
- Det er ikke riktig at man ikke har en verktøykasse dersom situasjonen krever det. På generell basis kan det nevnes at systemansvarlig har en rekke virkemidler for å håndtere anstrengte kraftsituasjoner, regulert gjennom forskrift om systemansvaret i kraftsystemet, skriver Aasland.
Oppfordringen til Statkraft og de andre kraftprodusentene er derimot klar:
- Jeg har også tiltro til at kraftprodusentene nå er sitt ansvar bevisst, og tar høyde for den usikkerheten som er framover. Vi har også varslet at vi vil følge situasjonen framover nøye, og vi gjennomgår nå kraftsituasjonen med flere utredninger, med tanke på videre oppfølging utover høsten.
Eksporten fortsetter på onsdag
Nye tall fra strømbørsen NordPool for onsdagen viser at eksporten fortsetter både til Sverige, Danmark, Tyskland og England.
Nettavisen har stilt spørsmål til Statkraft om hva de tenker om brevet og utviklingen. De har ikke umiddelbart kunnet svare.