Læring og undervisning i digitale omgivelser
Læring og undervisning i digitale omgivelser
Video og dybdelesing
Innhold
Bidragsytere:
Magnus Hontvedt, førsteamanuensis, institutt for pedagogikk
Tonje Stenseth, førsteamanuensis, institutt for pedagogikk
Rakel Rhode Næss, førstelektor, institutt for pedagogikk
Marit Skarbø Solem, førsteamanuensis, institutt for språk og litteratur
Læring og undervisning i digitale omgivelser
Video og dybdelesing
Selvstendig lesing er en helt sentral del av kunnskapstilegnelsen i høyere utdanning. Denne individualiserte leseprosessen er lite observerbar, og det kan være utfordrende å få innsyn i hvordan studenter skaper mening i eller på tvers av tekstene de leser.
Faglitteraturen i studieemnene er ment å innvie studentene i et profesjonelt fellesskap og danne grunnlag for forskningsbasert praksis, men tekstene er ofte utfordrende å forstå og sikrer ikke alene et felles profesjonsgrunnlag. I det hele tatt har den akademiske diskursen vist seg vanskelig å dekode for nykommere (Heller & Morek, 2015). Lærerutdanningen er ikke et unntak. Blant andre understreker Hovdenak og Wiese (2017) at det er en trussel mot kvaliteten i utdanningen at lærerstudenter ikke leser faglitteratur. Manglende lesing og forståelse av faglitteratur begrenser også muligheten til å organisere fruktbare og kunnskapsbaserte diskusjoner på campus.
Det kan se ut til at underviseres bruk av faglitteratur har stor betydning for studenters forståelse av faget, samt at innrammingen lesing gis i utdanningen påvirker hvordan studenter arbeider med litteraturen (Marton & Säljö, 1976). Forenklet så kan dybdestrategier brukes som en samlebetegnelse for å beskrive lesemønstre hvor studentene orienterer seg mot tekstenes mening og hovedbudskap, samt ser sammenheng mellom ulike tekster og egne praksiserfaringer. Overflatestrategier beskriver et hovedfokus på memorering av fagbegreper og utvikling av fagspråk, samt gjentakelser av innhold. Det vil dermed være gunstig for studenter å få hjelp til å utvikle både sin forståelse av begreper og fagspråk, samt bruke denne kunnskapen i og på tvers av andre tekster og i ulike sammenhenger.
For å komme disse mulighetene og utfordringene i møte, så prøver lærerutdanningen ved USN ut videobaserte pedagogiske modeller for å støtte studenters selvstendige leseprosess og begrepsutvikling, samt utvikle forskningsbasert kunnskap om dette (Hontvedt, Oddvik og Næss, 2020). De pedagogiske modellene representerer en helhetlig endring som posisjonerer dialog med studentene enda mer sentralt i utdanningen. Studier viser også at selv om videomediet i seg selv har rike muligheter for dialog, er det primært brukt til overføring av informasjon (Mahoney, Macfarlane & Ajjawi, 2019).
Et didaktisk eksempel: GLU
Videobasert leserefleksjon
Videobaserte leserefleksjoner kan skape en arena for å ta i bruk og artikulere faglige begreper og perspektiver, og kan gjør den «tause leseprosessen» (Baker et al., 2019) tilgjengelig for vurdering og tilbakemelding. Målet med leserefleksjonene er å utvikle en konkret metode for å gi studentene formative tilbakemeldinger på et sentralt aspekt ved det å være student: kunnskapstilegnelse gjennom selvstendig lesing av faglitteratur.
Modell inspirert av Prøitz, 2015, s. 104
Utvidet beskrivelse:
Anbefalt gruppestørrelse: 15-40
Tilgjengelighet: Alle studentene kan se hverandres filmer
For å stimulere studentene til å lese selvstendig, samt gi faglærere innblikk i studentenes faglige nivå og leseprosess, gis det «leserefleksjoner» som oppdrag før utvalgte samlinger. Leserefleksjonene lastes opp i plattform fra den enkelte student til underviserne, hvorpå de får en kort tekstrespons i retur i videoplatformen som er brukt. Leseoppdraget kan for eksempel se slik ut:
Tips!
Spill inn en video (3-5 minutter) der du gjør rede for følgende:
-
Fortell om tekstene du har lest siden sist.
-
Hva syntes du var interessant, nyttig eller vanskelig i tekstene?
-
Hva ønsker du deg fra forelesningen som kommer?
Begrepsforståelse
I de tradisjonelle undervisningsformene i høyere utdanning er det utfordrende å legge til rette for situasjoner der større studentgrupper kan trekke på hverandres kompetanse og løse oppgaver sammen. Gjennom å gi studentene i oppdrag å dele videoer der de redegjør for sentrale begreper i faget og i neste steg gir tilbakemelding på hverandres filmer, kan man skape økt orientering mot kunnskapsdeling og felles begrepsutvikling. Målet med en slik oppgave er å gi studentene en mer aktiv rolle i kunnskapstilegnelsen, skape fellesskap om begrepsutvikling og en struktur for medstudentvurdering.
Modell inspirert av Prøitz, 2015, s. 104
Refleksjonsspørsmål til lærerutdanneren:
Et utvalg platformer for produsering og deling av videoressurser:
En nettbasert tjeneste for læring, undervisning, og samarbeid.
Programvare for notater og samling av informasjon, og for flerbruker-samarbeid.
Kommunikasjons- og samarbeidsplattform som kombinerer vedvarende arbeidsplasschat, videomøter, fillagring og integrasjon med applikasjoner.
Referanser:
Baker, S., Bangeni, B., Burke, R. & Hunma, A. (2019). The invisibility of academic reading as social practice and its implications for equity in higher education: a scoping study. Higher Education Research & Development, 38(1), 142–156.
Heller, V. & Morek, M. (2015). Academic discourse as situated practice: An introduction. Linguistics and Education, 31, 174–186.
Hontvedt, M., Oddvik , M., & Næss , R. R. (2020). Videolekser som ressurs for lesing og undervisning i lærerutdanning – En studie av hvordan samarbeid og partnerskap kan utvikles rundt lærerstudenters videoinnspilte leserefleksjoner. Acta Didactica Norden, 14(2)
Baker, S., Bangeni, B., Burke, R. & Hunma, A. (2019). The invisibility of academic reading as social practice and its implications for equity in higher education: a scoping study. Higher Education Research & Development, 38(1), 142–156.
Heller, V. & Morek, M. (2015). Academic discourse as situated practice: An introduction. Linguistics and Education, 31, 174–186.
Mahoney, P., Macfarlane, S. & Ajjawi, R. (2019). A Qualitative Synthesis of Video Feedback in Higher Education. Teaching in Higher Education, 24(2), 157–179.