Energipriskrise i Europa

Her følger en oversikt over de sentrale tiltakene som har blitt gjort på EU-nivå.

Høsten og vinteren 2021:

Statsstøtte: I respons til de høye energiprisene som oppstod høsten 2021, sendte Europakommisjonen ut en kommunikasjon til medlemslandene som beskriver hvilke muligheter EUs statsstøtteregelverk gir for å støtte energiforbrukere i vanskelige situasjoner. Medlemslandene kunne følge opp med tiltak på nasjonalt nivå, for eksempel med strømstøtteordninger, prisregulering og lavere avgifter. Tenketanken Bruegel fører en oversikt over slike nasjonale tiltak her.

Våren 2022:

Plan for å redusere importen av gass fra Russland: 8. mars 2022 (etter Russlands invasjon av Ukraina) la Europakommisjonen frem REPowerEU-strategien som beskriver hvordan EU kan kutte importen av russisk gass med 2/3-deler i løpet av 2022 og totalt innen 2030. Dette skulle være mulig ved å øke importen av gass fra andre land (spesielt LNG), samt å redusere gassforbruket ved å bytte til andre energikilder, øke energieffektiviseringen og bygge ut fornybar energi raskere.

Obligatorisk gasslagring: For mange EU-land er lagring av gass før vinteren nødvendig for å ha nok energi til å varme opp bygg i vintersesongen. Det er grunn til bekymring om gasslagrene ikke fylles opp over sommeren. I løpet av høsten 2021 ble det tydelig at russisk-eide gasslagre i Europa ikke hadde blitt fylt opp, og europeiske gasslagre var på et historisk lavt nivå før vinteren 2021/2022 (se oversikt i figur 5 fra Bruegel her).

23. mars 2022 la Europakommisjonen frem et lovforslag om obligatorisk fylling av europeiske gasslagre for å unngå en usikker situasjon vinteren 2022/2023. Lovforslaget ble vedtatt 27. juni 2022 og er nå i kraft. Med dette tiltaket har EU lyktes med å styrke forsyningssikkerheten – gasslagringsnivået er ved starten av vinteren 2022/2023 over 92%, mot 77% i fjor.

Om krisetiltak og ordinære prosesser: De fleste krisetiltakene som er blitt lagt frem av EU i respons til energipriskrisen har hjemmel i kriseartikkelen 122 TFEU, og blir ikke ansett som EØS-relevante. Ordinære lovforslag som innebærer endringer i energimarkedsreglene, vil med større sannsynlighet anses som EØS-relevante.

Kutt av gasseksport fra russisk side: Våren 2022 begynte Russland å kutte sin gasseksport til Europa. I april 2022 ble Polen det første landet som ble avskjært – etterfulgt av stegvise kutt av eksporten til andre medlemsland. I november 2022 er Russisk gasseksport nede på 8% av det den var før krigen i Ukraina. EUs mål om å kutte importen av russisk gass ned til 2/3-deler innen 2022 er dermed nådd, men det har i stor grad vært Russland som har satt tempoet for disse kuttene. Mangelen på energi og utfordringene med å erstatte russisk import fortsetter å være den sentrale driveren bak høye energipriser.

Mer fornybar energi og energieffektivisering: 18. mai 2022 la Europakommisjonen frem en rekke lovforslag som oppfølging til REPowerEU-strategien. Dette er ordinære lovforslag som anses som EØS-relevante. De går ut på å øke hastigheten i fornybarutbyggingen med endrede regler for konsesjonsprosesser, nye krav til installasjon av solcellepanel på bygg, og et økt mål for energieffektivisering. Lovforslagene finnes her – de er fortsatt under behandling og ikke enda vedtatt.

Sommeren 2022:

Sparing av gass: 20. juli 2022 la Europakommisjonen frem lovforslag om ytterlige krisetiltak i gassmarkedet, blant annet et overordnet mål om å redusere EUs gassforbruk med 15%. Lovforslagene ble vedtatt 5. august 2022 og er nå tredd i kraft. Sparemålet for gass er foreløpig frivillig for medlemslandene – men det kan bli bindende dersom situasjonen forverres.

Høsten 2022:

Krisetiltak for å dempe kraftprisene: Europeiske kraftpriser blir sterkt påvirket av gassprisen. Kraftprisen settes av den «siste» nødvendige enheten som trengs for å produsere kraft. I EU er dette ofte gasskraft, fordi gasskraft kan tilby fleksibilitet spesielt i de timene der etterspørselen er høyest. Når gassprisene er høye, blir også kraftprisene høye. Kraftprodusenter med lave produksjonskostnader (for eksempel vann, vind, sol og kjernekraft) får store inntekter som resultat.

14. september la Europakommisjonen frem en rekke lovforslag til krisetiltak for å dempe kraftprisene. Hvert medlemsland må redusere sitt kraftforbruk, spesielt i de timene der kraftprisen er høyest. Kraftprodusenter med store inntekter må betale inn mer skatt, og en del av denne profitten skal omfordeles til forbrukerne. Selskaper med aktiviteter innenfor kull, olje og gass som har hatt høye inntekter som følge av energipriskrisen må også betale inn en ekstra engangsskatt. Lovforslagene ble vedtatt 30. september 2022 og trer nå i kraft.

Krisetiltak for å dempe gassprisene: 18. oktober 2022 la Europakommisjonen frem en rekke nye tiltak rettet mot gassmarkedet. Disse tar blant annet sikte på å dempe volatiliteten i markedet, for eksempel ved å begrense spekulasjon på gassbørsene som kan føre til store prissvingninger i løpet av én og samme dag. Det legges også opp til at europeiske aktører i større grad skal kunne samarbeide om gassinnkjøp, og slik oppnå lavere priser. Disse tiltakene diskuteres fortsatt, og er ikke enda vedtatt. En del av diskusjonen blant medlemslandene handler om i hvilken grad EU bør forsøke å dempe gassprisene ved hjelp av pristak.

Diskusjonen om pristak på gass: Flere medlemsland har i lang tid bedt om at det innføres en form for pristak på gass på europeisk nivå, men Europakommisjonen har enda ikke lagt frem et konkret lovforslag om dette. Ulike former for gasspristak kommer med ulike utfordringer. Noen eksempler på pristak som har vært diskutert er:

·       Pristak på gass til gasskraftverk: I Spania og Portugal er det allerede innført en ordning der staten subsidierer gasskraftverkenes innkjøp av gass for å oppnå lavere kraftpriser. Ordningen har hatt virkning i Spania og Portugal, spesielt siden den Iberiske halvøyen mangler overføringskapasitet og ikke er tett integrert i resten av Europas kraftmarked. Det er flere utfordringer med å innføre en slik ordning på Europeisk nivå. Ordningen er dyr for staten, som er vanskelig å akseptere for medlemsland med stramme budsjett. Dessuten kan billig, subsidiert kraft kan lekke ut av EU til tredjeland. Videre vil ordningen få liten effekt når loven om at kraftprodusenter med høye inntekter skal betale ekstra skatt har tredd i kraft.

·       Pristak på importert gass: EU kan vurdere å innføre et pristak på all importert gass, men det kommer med stor risiko for forsyningssikkerheten. Prisene i Europa må ligge på et nivå som er høyt nok til at det europeiske markedet er attraktivt, spesielt i forhold til Asia som også er en stor LNG-importør. En mildere form for pristak på importert gass kan innebære å dempe de europeiske prisene litt, men fortsatt sikre at de alltid ligger høyere enn prisen som tilbys i Asia. Om et slikt pristak fører til at mindre gass eksporteres til Europa, vil det bli viktig å fordele byrden likt mellom medlemslandene ved hjelp av strengere, bindende mål for forbruksreduksjon.

2023:

Langsiktig reform av det europeiske kraftmarkedet: Allerede 8. juni i år varslet Europakommisjonens president at dagens kraftmarked ikke lengre er tilpasset realiteten i den europeiske kraftmiksen, og at det derfor planlegges en langsiktig reform. Med dagens marginale prissetting er det ofte gasskraftverk som bestemmer kraftprisen, mens den voksende andelen av mindre kostbar, fornybar energi ikke reflekteres i forbrukernes regninger. Det forventes at Europakommisjonen legger frem et ordinært forslag til revidert kraftmarkedsregelverk tidlig i 2023, blant annet med mål om å sikre at forbrukere i større grad drar nytte av den voksende fornybarandelen.

De høye inntektene kraftprodusentene har hatt i løpet av energipriskrisen kan skattlegges og omfordeles til forbrukere for å dempe priser, eller investeres i ny, fornybar energi og nye teknologier som kan erstatte gasskraften som i dag leverer fleksibilitet i kraftsystemet. Prioriteringer rundt disse to objektivene kan bli et sentralt spørsmål i den kommende kraftmarkedsrevisjonen.