Bokloven handler om mye mer enn billige bestselgere
En bok er ikke lenger en bok. Da er det på tide å oppdatere reglene.
Litteraturen er et samfunnsgode for oss alle. Den er så mye mer enn et spørsmål om kroner og øre. Takket være mange tiår med god litteraturpolitikk har Norge et stort mangfold i sjangere, titler og forfatterskap. Men en bok er ikke lenger en bok, og da er det på tide å oppdatere reglene.
Skal man tro kritikerne, er den nye bokloven først og fremst til for å sikre høye priser på norsk litteratur, og dette er en ulempe for norske lesere. Det er heldigvis helt feil.
Jevn pris på bestselgere og smalere titler
Vi har allerede fastpris i Norge. Det har ikke ført til høy prisvekst på bøker sammenlignet med andre varer de senere årene.
Men enda viktigere: Norge har et marked hvor bøker selges billig etter at fastprisperioden er forbi. Bøkene som selges for 49, 79 og 99 kroner i landets bokhandler, vil ikke påvirkes av bokloven. De kan selges like billig og være like tilgjengelige som før.
Nå vil vi lovfeste fastprisen så vi fortsatt kan ha en jevn pris på både bestselgere og smalere titler. På denne måten kan bøker som selger mye, bidra til at forlagene også kan satse på smalere titler. I land som har fripris på bøker, er bestselgerne ofte billige og andre titler dyrere. Dette fører fort til at det pøses ut bestselgere, og at det blir mindre mangfold i markedet.
Det skal være rom for å slippe til nye forfatterstemmer samtidig som man ivaretar de mer etablerte
Og for det andre: Bokloven er til for å sikre at alle i hele landet har tilgang på den samme, varierte litteraturen – til samme pris. Forlagene og bokhandlerne får like konkurransevilkår slik at en liten, frittstående bokhandel ikke overkjøres og utkonkurreres av de store kjedene.
Og til sist: Forfatterne – de som gir oss alle de litterære opplevelsene – kan leve av jobben sin og få tid og økonomi til å utvikle seg videre. Det skal være rom for å slippe til nye forfatterstemmer samtidig som man ivaretar de mer etablerte.
Så hva er egentlig nytt?
Vi foreslår at fastprisen skal være rullerende, med en varighet på 12 eller 18 måneder fra utgivelsesdato. Da vil leserne få glede av bøker til nedsatt pris året rundt, og ikke bare fra 1. mai slik ordningen er i dag.
En rullerende fastpris vil også være til forfatternes beste fordi de vil få like lange fastprisperioder for bøkene sine. Samtidig vil en lengre fastprisperiode enn vi har nå, bidra til bedre økonomiske vilkår for aktørene i bransjen og til å opprettholde bokhandlere over hele landet.
Den gamle bokavtalen regulerer allerede mye av det samme. Men det er samtidig en forskjell på en frivillig avtale mellom organisasjonene, som enkelte velger å stå utenfor, og en lov som likebehandler alle. Loven vil også gjelde for store utenlandske aktører som etablerer seg i Norge, som ikke har et forhold til våre felles kulturpolitiske mål.
Like konkurransevilkår
Ved å lovfeste noen sentrale prinsipper bidrar vi nettopp til å gi alle i bransjen like konkurransevilkår. Dessuten vil alle i Norge få de samme mulighetene til å få tilgang til god og mangfoldig litteratur til en riktig pris.
Men det som er den aller største endringen i bokbransjen, er at det vi en gang tenkte at var en bok, altså papirboken, ikke lenger er den eneste formen å lese på.
Hittil har for eksempel ikke lydboken vært omfattet av de samme reglene som papirbøkene. På få år er lyttingen til bøker mangedoblet.
Men strømmetjenestene tilbyr mest krim og bestselgere – og et mindre mangfold enn papirbokmarkedet. Derfor foreslår vi både at strømmetjenestene skal tilby et bredere utvalg av titler til brukerne sine gjennom såkalt eksemplarsalg, og at det innføres en leveringsplikt til folkebibliotekene. Slik vil lånere over hele landet få tilsvarende godt utvalg i lydbøker som de er vant til på papir.
En grunnleggende del av demokratiet
Litteratur er en altfor viktig del av demokratiet og ytringsfriheten til at vi kan overlate den til markedet alene. Det skal være like muligheter og tilgang til litteratur, uavhengig av hvor du bor.
Leserne skal kunne velge fra et rikt tilbud av både bestselgere og smale titler.
Dessuten skal litteraturen være like tilgjengelig for dem som leser bøker på papir, dem som velger e-bøker, og dem som lytter til lydbøker. Det sikrer vi best med en boklov.
Litteratur er en altfor viktig del av demokratiet og ytringsfriheten til at vi kan overlate den til markedet alene
For et lite land som Norge er litteraturen helt avgjørende for at vi skal kunne ha en sterk norsk skriftkultur og en levende offentlig samtale både på norsk og de samiske språkene. Derfor sørger vi for at de som er involvert i hele denne økonomien, enten som forfattere, forlag, bokhandlere, strømmetjenester eller andre, har gode og forutsigbare rammebetingelser.
Noen vil heller prioritere ren markedskonkurranse som gir mindre mangfold, større forskjell på distrikt og storby og betydelige konkurransefortrinn for de store kjedene. Det er en diskusjon vi gjerne tar.
Nå er bokloven på høring, og jeg gleder meg til debatten!
