Tobakk

Innhøsting av tobakksblader i Tennessee. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005–2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Nikotin er et plantestoff som utvinnes av blader fra tobakksplanten (Nicotiana tabacum). Nikotin hører til plantestoffene alkaloider.

Faktaboks

Uttale
nikotˈin
Etymologi

Stoffet har navn etter den franske ambassadøren i Lisboa, Jean Nicot (omtrent 1530–1600), som innførte tobakksplanten til Frankrike i 1560.

I tobakksblader varierer mengden av nikotin fra 0,5 til 8 prosent, mens ferdig tobakk holder omtrent to prosent. Mengden nikotin i tobakk varierer med dyrkningsmåte og hvor på planten bladene er hentet fra.

Nikotin inntas fra sigaretter, snus og andre tobakksprodukter, men også fra tobakksfrie produkter som e-sigaretter og nikotinposer (tobakksfri snus). Nikotin har en viss stemningshevende og avslappende effekt, og kan være vanedannende.

Inntak

nye snus- og tobakkspakker

En snusboks (til venstre) og en sigarettpakke med standardisert innpakning og advarsel. I 2016 ble det vedtatt at tobakksprodukter som skal selges i Norge må ha standardisert innpakning. Produsentene har ikke lenger anledning til å bruke egne logoer eller andre symboler.

Av /NTB Scanpix.
Tradisjonelle sigaretter (til venstre) forbrenner tobakk, mens de ulike typene e-sigaretter (eksempel til høyre) fordamper en oppløsning som ofte inneholder nikotin.
/Vaping360.com.
Lisens: CC BY 2.0

Nikotin inntas gjennom røyking, snusing og tygging (før også sniffing). Nikotin i ren form tas lett opp gjennom huden, luftveiene og mage-tarmkanalen. Opptak av nikotin fra én porsjon snus er noe større enn det man får fra en sigarett.

Nikotin fordeles til vev og organer som leveren, nyrene, milten, lungene, hjernen, muskelvevet og mage- og tarmkanalen. Mesteparten av nikotinet som tas opp i kroppen, omsettes (metaboliseres) i leveren av cytokrom P450-enzymer.

Nikotin og nedbrytningsstoffene skilles ut gjennom urin, avføring, spytt, magesaft, svette og morsmelk. Gjennomsnittlig halveringstid ligger rundt to timer, med variasjoner fra én til fire timer.

Snus

Menn og kvinner i alderen 16–74 år bruker i gjennomsnitt om lag 10 porsjoner snus daglig. Ved et forbruk på 10 porsjoner av den vanligste snusen på én dag, blir munnhulen eksponert for 63–80 mg nikotin. Opptak av nikotin fra snus til blodbanen er noe langsommere enn ved røyking. Nikotinmengden i blodet ved bruk av snus når en topp etter rundt 30 minutter, og avtar sakte etter at man har fjernet snus fra munnslimhinnen. Denne maksimumsverdien er i samme størrelsesorden som det man ser ved røyking. Mengden nikotin i blodet forblir imidlertid høyere etter endt snusing sammenlignet med etter endt røyking. Dette kan skyldes absorpsjon av nikotin som har blitt svelget, og nikotin som har blitt værende i munnhuleslimhinnen. I tillegg holder man gjerne snusporsjonen lenger i munnen enn den tiden det tar å røyke en sigarett.

Medisinsk bruk

Tyggegummi med nikotin
Tyggegummi med nikotin kan brukes som erstatning for sigaretter i behandling av røykeavhengighet.
Tyggegummi med nikotin
Av /Shutterstock.

Nikotin har medisinsk bruk i tyggegummi eller plaster (for opptak gjennom huden) som ledd i behandling ved røykeavvenning. Nikotin brukes også i legemidler for behandling av pasienter med Parkinsons sykdom.

Virkninger

Nikotin virker både på hjernen og ryggmargen (sentralnervesystemet) og nervene i kroppen (det perifere nervesystemet). Virkningen skyldes at nikotin etterligner et av kroppens egne signalstoffer, acetylkolin, som er viktig i overføringen av nervesignaler. Nikotin påvirker også blant annet blodtrykk, blodsirkulasjon, pusten og mage- og tarmfunksjon.

Nikotinforgiftning

Hos uvante røykere kan nikotinforgiftning opptre i lettere grad, med blekhet, hjertebank, svimmelhet, hodepine, kvalme og brekninger. Hos vanerøykere inntrer det en tilvenning som gjør at det kreves større mengder nikotin for å fremkalle akutt nikotinforgiftning.

Kronisk nikotinforgiftning skyldes lengre tids overdreven tobakksbruk, og kjennetegnes av blant annet slapphetsfølelse, skjelving og svimmelhet. Det er vanlig med hjertesymptomer som kan føre til organisk hjertesykdom. Også synet kan svekkes.

Dødelig nikotindose for voksne ble tidligere antatt å være bare 60 milligram, noe som tilsvarer innholdet i kun én til to sigaretter. Sannsynligvis ligger nivået for dødelig dose et sted mellom 500 og 1000 mg.

Nikotin opptas dårlig fra tobakk i magesekken og tarmen, og dødsfall hos småbarn som har spist sigaretter, er sjelden. Høykonsentrert nikotinvæske (100 mg) til bruk for utblanding i væske for e-sigaretter kan imidlertid utgjøre en risiko for forgiftning.

Risiko

Det er liten risiko for akutte virkninger ved røyking av tobakk. Overdosesymptomer spenner fra kvalme, blekhet, svimmelhet, svakhetsfølelse, hodepine, svetting og hjertebank til mer alvorlige symptomer som kramper, blodtrykksfall og pustestans. Slike alvorlige symptomer er ytterst sjeldne selv etter intens røyking, men kan sees hos barn som spiser tobakk, ved forgiftninger med nikotinholdige plantevernmidler og hos folk som arbeider med tobakk (yrkeseksposisjon).

Langvarig bruk

De kroniske skadevirkningene av røyking er blant annet økt kreftrisiko og hjerte-karsykdommer. Disse skadevirkningene er imidlertid i liten grad knyttet til nikotinet.

Gjentatt bruk av nikotin kan føre til utvikling av nikotinavhengighet. Hos omtrent 80 prosent av sigarettrøykere vil røykestopp føre til en abstinensreaksjon med uro, irritabilitet, søvnforstyrrelser og konsentrasjonsvansker. Potensialet for å utvikle avhengighet ser ut til å være lavere ved snusbruk og bruk av e-sigaretter.

Kjemiske egenskaper

Nikotin er et plantestoff i gruppen alkaloider. Kjemisk er det et derivat av pyridin. Det er en fargeløs væske med kokepunkt 247 °C. Nikotin er et optisk aktivt stoff som er venstredreiende. Det er lett løselig i vann, etanol og eter. Hvis væsken blir stående med tilgang på luft, farges den brun og begynner å lukte som tobakkssaus.

I tobakksbladene er nikotinet bundet til eplesyre og sitronsyre. Det finnes også flere kjemisk beslektede baser i tobakksbladene.

Den kjemiske betegnelsen er 1-metyl-2-(3-pyridyl)pyrrolidin, og kjemisk formel er C10H14N2.

Nikotin kan fremstilles kunstig, men utvinnes i praksis fra tobakksbladene.

Annen bruk

Nikotinsulfat løst i vann ble tidligere brukt som sprøytemiddel mot skadedyr på planter og trær. Det er nå forbudt i Norge, men brukes i mange andre land.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg