Forsvarssjefen
| Norges forsvarssjef | |||
|---|---|---|---|
 | |||
 | |||
.jpg) | |||
| Sittende Eirik Kristoffersen siden 2020 | |||
| Type | forsvarssjef | ||
| Virkeområde | Norge | ||
| Residens | Akershus slott og festning | ||
| Utpekes av | Kongen i statsråd | ||
| Velges av | «Monark» i statsråd | ||
| Etablert | 18. mai 1940 | ||
| Første embetsholder | Otto Ruge | ||
| Underlagt | Norges forsvarsminister | ||
| Flagg | |||
| |||
| Nettsted | https://forsvaret.no/ | ||
Forsvarssjefen (forkortet FSJ) er etatssjef for Forsvaret og fungerer som regjeringens nærmeste fagmilitære rådgiver.[1] Forsvarssjefen er direkte underlagt Forsvarsdepartementet og støttes av Forsvarsstaben.
Forsvarssjefen har siden 1972 hatt grad av general eller admiral. Før 1972 var det bare kongen, landets øverstkommanderende, som hadde slik grad.
Kvalifiserte kandidater til embedet som forsvarssjef er alle to- og trestjerners generaler eller admiraler som ikke går av for aldersgrensen innen to år etter tiltredelse.[2]
Oppgaver[rediger | rediger kilde]
- Forsvarssjefen er Norges høyeste militære embetsmann og regjeringens og forsvarsministerens nærmeste militære rådgiver i fred og krig. Han har ansvaret for Forsvarets virksomhet i samsvar med oppdrag og retningslinjer gitt av Kongen i statsråd og forsvarsministeren
- Forsvarssjefen er Norges representant i NATOs militærkomité
- Forsvarssjefen er delegert alminnelig kommando over Forsvaret
- Etter Forsvarsdepartementets bestemmelser kan forsvarssjefen gi direktiver til forvaltningsorganer og fellesinstitusjoner under Forsvarsdepartementet
- Forsvarssjefen er ansvarlig for at det militære forsvar av Norge er planlagt og forberedt i samarbeid med allierte militære myndigheter. Han er ansvarlig for beredskaps- og mobiliseringsforberedelser i Forsvaret og skal følge med i den tilsvarende virksomheten i sivile organer. Han skal medvirke til at militære og sivile planer samordnes og at de på beste måte bidrar til Norges totale forsvar
- Forsvarssjefen er ansvarlig for Etterretningstjenesten
- Forsvarssjefen er ansvarlig for sikkerhetstjenesten i Forsvaret
- Forsvarssjefen ivaretar arbeidsgiveransvaret for personell i Forsvarets militære organisasjon
- Forsvarssjefen er høyeste disiplinærmyndighet i Forsvaret
Forsvarets militære organisasjon[rediger | rediger kilde]
Forsvarets militære organisasjon (FMO) er de organisasjonsenheter som er underlagt forsvarssjefen.[trenger referanse]
Historie[rediger | rediger kilde]
Stillingen som forsvarssjef som leder av Forsvarets overkommando ble opprettet under felttoget i Norge i 1940. Formålet var å ha en leder for hele Forsvaret.[3]
Fra 1857 til 1940 ble den tilsvarende stillingen betegnet generalstabssjef og var sjef for Generalstaben (som eksisterte 1814–1940), med unntak av perioden 1930–1933 da Generalstaben ble ledet av kommanderende general.[trenger referanse]
Liste over forsvarssjefer[rediger | rediger kilde]
| Navn | Forsvarsgren | Fra dato | Til dato |
|---|---|---|---|
| Generalmajor Otto Ruge |  Hæren
|
18. mai 1940 | 9. juni 1940 |
| Ubesatt (de facto Generalmajor Carl Gustav Fleischer) |
Hæren
|
10. juni 1940 | 22. februar 1942 |
| Generalmajor Wilhelm von Tangen Hansteen | Hæren
|
23. februar 1942 | 30. juni 1944 |
| Kronprins Olav (general) | Hæren
|
1. juli 1944 | 15. juli 1945 |
| Generalløytnant Otto Ruge | Hæren
|
16. juli 1945 | 31. desember 1945 |
| Kontreadmiral Elias Corneliussen |  Sjøforsvaret
|
1. januar 1946 | 31. mai 1946 |
| Generalmajor Halvor Hansson | Hæren
|
1. juni 1946 | 31. juli 1946 |
| Generalløytnant Ole Berg (som sjef over Forsvarsstaben) |
Hæren
|
1. august 1946 | 31. oktober 1955 |
| Generalløytnant Finn Lambrechts (som sjef over Forsvarsstaben) |
 Luftforsvaret
|
1. november 1955 | 8. desember 1956 |
| Generalløytnant Bjarne Øen (som sjef over Forsvarsstaben) |
Luftforsvaret
|
10. januar 1957 | 31. desember 1962 |
| Generalløytnant Bjarne Øen | Luftforsvaret
|
1. januar 1963 | 31. desember 1963 |
| Viseadmiral Folke Hauger Johannessen | Sjøforsvaret
|
1. januar 1964 | 31. desember 1972 |
| General Herman Fredrik Zeiner-Gundersen | Hæren
|
1. februar 1972 | 20. mars 1977 |
| General Sverre B. Hamre | Hæren
|
21. mars 1977 | 30. juni 1982 |
| General Sven Hauge | Luftforsvaret
|
1. juli 1982 | 30. juni 1984 |
| General Fredrik Bull-Hansen | Hæren
|
1. juli 1984 | 31. august 1987 |
| General Vigleik Eide | Hæren
|
31. august 1987 | 5. september 1989 |
| Admiral Torolf Rein | Sjøforsvaret
|
5. september 1989 | 31. oktober 1994 |
| General Arne Solli | Hæren
|
31. oktober 1994 | 30. april 1999 |
| General Sigurd Frisvold | Hæren
|
1. mai 1999 | 31. mars 2005 |
| General Sverre Diesen | Hæren
|
1. april 2005 | 30. september 2009 |
| General Harald Sunde | Hæren
|
1. oktober 2009 | 19. november 2013 |
| Admiral Haakon Bruun-Hanssen | Sjøforsvaret
|
19. november 2013 | 17. august 2020 |
| General Eirik Kristoffersen | Hæren
|
17. august 2020.[4] |
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Instruks for forsvarssjefen
- ^ Forsvarsdepartementet (22. januar 2020). «Starter prosess med å finne ny forsvarssjef». Regjeringen.no. Besøkt 9. februar 2024.
- ^ Norge (1945). Samling av provisoriske anordninger, kgl. res. m.v: 1940-1945. London: Departementet.
- ^ Losnegård, Aleksander (12. mai 2020). «Generalmajor Eirik Kristoffersen (50) blir ny forsvarssjef». NRK. Besøkt 12. mai 2020.
Fotnoter[rediger | rediger kilde]
- Fra 1946 til 1962 hadde Norge ingen forsvarssjef, men i denne perioden ble funksjonen utført av sjefen for Forsvarsstaben.
- Admiral fra 1970.
| | |
1 1946–1962 ble funksjonen utført av sjefen for Forsvarsstaben. | ||
| Etater1 | |||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Ledelse | |||||||||
| Enheter | |||||||||
| Utdanning |
| ||||||||
| Kultur | |||||||||
| |||||||||
