Hjemmel: Fastsatt av Høgskolestyret 19. desember 2017 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) § 3-3.
Del I. Innledende bestemmelser
§ 1.Virkeområde
Denne forskriften gjelder all utdanning som fører fram til graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Innlandet. Forskriften gir regler om opptak til samt gjennomføring og avslutning av ph.d.-utdanningen, herunder fellesgrader og cotutelle.
§ 2.Omfang, innhold og målsetting for ph.d.-utdanningen
Ph.d.-utdanningen skal kvalifisere for forskningsvirksomhet av internasjonal standard og for annet arbeid i samfunnet hvor det stilles store krav til vitenskapelig innsikt og analytisk tenkning, i samsvar med god vitenskapelig skikk og forskningsetiske standarder.
Ph.d.-utdanningen skal gi kandidaten kunnskap, ferdigheter og kompetanse i tråd med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning, tredje syklus.
Ph.d.-utdanningen er normert til tre (3) års fulltidsstudier og inkluderer en opplæringsdel av minimum 30 studiepoengs omfang.
Ph.d.-utdanningens viktigste komponent er et selvstendig forskningsarbeid som gjennomføres under aktiv veiledning.
Ph.d.-graden tildeles på grunnlag av
-
godkjent vitenskapelig avhandling
-
godkjent gjennomføring av kursdelen, eventuelt annen godkjent faglig skolering eller kompetanse
-
godkjent prøveforelesning over oppgitt emne
-
godkjent offentlig forsvar av avhandlingen (disputas).
For opptak til ph.d.-utdanningen må søkeren normalt ha mastergrad (120 studiepoeng), jamfør beskrivelsene i kvalifikasjonsrammeverkets andre syklus. Søkeren skal ha en sterk faglig bakgrunn fra sitt tidligere studium; gjennomsnittskarakteren skal normalt være B eller bedre fra masterstudiet eller tilsvarende utdanning. Utregning av snittkarakteren skal vektes med studiepoengene for hvert emne og for masteroppgaven.
I tilfeller der utdanningen er godkjent med bruk av karakterene bestått/ikke bestått, tas søkeren opp etter individuell vurdering.
Ph.d.-utvalget kan, etter særskilt vurdering, godkjenne annen likeverdig utdanning som grunnlag for opptak.
dokumentasjon av utdanning som skal ligge til grunn for opptaket
-
dokumentasjon av finansiering
-
prosjektbeskrivelse som omfatter:
-
faglig redegjørelse for forskningsprosjektet (prosjektbeskrivelse)
-
dokumentasjon av spesielle behov for faglige og materielle ressurser
-
planer for opphold ved annen institusjon, herunder utenlandske
-
plan for faglig formidling
-
opplysninger om eventuelle immaterielle restriksjoner for å beskytte andres rettigheter
-
plan for opplæringsdelen, herunder opplæring som er rettet mot generell kompetanse i samsvar med kvalifikasjonsrammeverket
-
forslag på minst én veileder samt angivelse av tilknytning til aktivt forskningsmiljø
-
redegjørelse for eventuelle rettslige og etiske problemstillinger som prosjektet reiser og hvordan disse kan avklares. Det skal framgå av søknaden om prosjektet er avhengig av tillatelse fra forskningsetiske komiteer, andre myndigheter eller fra private (informanter, pasienter, foreldre etc.).
Høgskolen fastsetter søknadsskjema.
Kandidat og hovedveileder bør raskest mulig, og senest innen tre (3) måneder etter tilsetting, sammen gå igjennom prosjektbeskrivelsen og vurdere eventuelle behov for justeringer. Prosjektbeskrivelsen skal gjøre rede for tema, problemstillinger samt valg av teori og metode.
Kandidaten skal ha til disposisjon nødvendig infrastruktur for gjennomføring av forskningsprosjektet. Avgjørelsen av hva som anses som nødvendig infrastruktur for gjennomføring, tas av ph.d.-utvalget i samarbeid med vertsfakultetet. For kandidater med ekstern finansiering og/eller ekstern arbeidsplass, inngås det avtale mellom institusjon og ekstern part i forbindelse med det enkelte forskningsprosjekt. Slik avtale skal som hovedregel foreligge på det tidspunkt opptaksvedtaket for den aktuelle kandidaten fattes, eller kort tid etterpå.
Vedtak om opptak fattes av dekan etter innstilling fra ph.d.-utvalget. Vedtaket fattes på grunnlag av en samlet vurdering av søknaden og det aktuelle ph.d.-programmets opptakskapasitet.
I vedtaket skal minst én veileder oppnevnes, ansvaret for håndtering av andre behov som er skissert i søknaden plasseres, og avtaleperioden fastsettes med startdato og sluttdato. Startdato settes lik startdato for finansiering. Eventuell forlengelse av avtaleperioden må relateres til rettighet som arbeidstaker og avklares spesielt i forhold til kandidatens finansieringsgrunnlag.
Opptak skal nektes om
-
avtaler med ekstern tredjepart er til hinder for offentliggjøring og offentlig forsvar av avhandlingen
-
de immaterielle rettslige avtaler som er inngått er så urimelige at Høgskolen i Innlandet ikke bør medvirke i prosjektet
-
det gjenstår mindre enn ett (1) års fulltidsarbeid med forskningsprosjektet ved søknadstidspunkt.
Ph.d.-utdanningen er normert til tre (3) års fulltidsstudier. Ved lovhjemlede avbrudd forlenges avtaleperioden tilsvarende.
Fakultetet kan forlenge avtaleperioden etter begrunnet søknad. Ved innvilget forlengelse kan fakultetet sette ytterligere betingelser til forlengelsen.
Etter avtaleperiodens utløp opphører partenes rettigheter og plikter i henhold til ph.d.-avtalen, slik at ph.d.-kandidaten kan miste sin rett til veiledning, kursdeltakelse og tilgang til Høgskolen i Innlandets infrastruktur. Kandidaten kan likevel søke om å få levere inn avhandlingen til bedømmelse for ph.d.-graden.
Avhandlingen må leveres innen 8 år fra starttidspunkt, ellers mister kandidaten retten til å disputere ved ph.d.-programmet. Ved lovhjemlede avbrudd forlenges innleveringsretten tilsvarende.
Kandidaten og fakultetet kan avtale at ph.d.-utdanningen avsluttes før avtalt tid. Ved slik avslutning av ph.d.-utdanningen skal det fastsettes skriftlig hvordan spørsmål knyttet til eventuelle tilsettingsforhold, finansiering, rettigheter til resultater med videre skal ordnes. Ved frivillig avslutning som skyldes kandidatens ønske om å skifte prosjekt eller overgang til annet program, skal kandidaten søke nytt opptak på grunnlag av det nye prosjektet.
Tvungen avslutning
Rektor kan vedta tvungen avslutning av ph.d.-utdanningen når en kandidat i vesentlig grad ikke oppfyller sine forpliktelser etter doktorgradsavtalen, jf. universitets- og høyskoleloven § 4-13 (2). Når ett eller flere av de følgende vilkår er oppfylt, kan rektor etter innstilling fra dekan ved vertsfakultetet vedta tvungen avslutning av ph.d.-utdanningen:
-
vesentlig forsinkelse i gjennomføringen av opplæringsdelen
-
gjentatte eller vesentlige brudd fra kandidatens side på informasjons-, oppfølgings- eller rapporteringsplikt, herunder unnlatt innsendelse av framdriftsrapport, jf. § 9
-
forsinkelse i framdriften av forskningsprosjektet som er av en slik art at det skaper begrunnet tvil om kandidaten vil kunne fullføre prosjektet innenfor avtalt tid.
Klager på vedtak etter denne paragrafen behandles av høgskolens klagenemnd.
§ 5-7.Tvungen avslutning ved fusk på eksamen eller prøver underveis i ph.d.-utdanningen
Ved fusk på eksamener eller prøver underveis i ph.d.-utdanningen, kan høgskolens klagenemnd vedta annullering, jf. universitets- og høyskolelovens § 4-7. Dersom forholdet eller forholdene er så alvorlig at det er å anse som uredelighet, jf. samme lovs § 4-13 (1), jf. forskningsetikklovens § 5, andre ledd, kan institusjonen vedta tvungen avslutning, jf. § 5-8 nedenfor.
Dersom en ph.d.-kandidat gjør seg skyldig i vitenskapelig uredelighet, jf. universitets- og høyskolelovens § 4-13 (1), jf. forskningsetikklovens § 5, 2. ledd, kan høgskolen vedta tvungen avslutning.
Opptak formaliseres ved at skriftlig avtale underskrives av ph.d.-kandidat, veileder(e) og fakultetet som kandidaten er tatt opp på ph.d.-program ved. Avtalen regulerer partenes rettigheter og plikter i opptaksperioden og skal sikre at kandidaten deltar regelmessig i et aktivt forskermiljø, og legge til rette for at ph.d.-utdanningen skal kunne gjennomføres til avtalt tid. For ph.d.-kandidater med finansiering fra, tilsetting hos eller andre bidrag fra en ekstern part, skal det, i tråd med fastsatte retningslinjer, inngås egen avtale mellom kandidaten, det aktuelle fakultetet og den eksterne part.
I tilfeller hvor ph.d.-kandidaten skal ha tilknytning til utenlandske institusjoner, må Høgskolen i Innlandets retningslinjer for slikt samarbeid følges og egne avtaler inngås på fastsatte skjema. Avtalen skal normalt foreligge sammen med opptaksavtalen.
Arbeidet med doktoravhandlingen skal foregå under individuell veiledning. Fakultetet, ph.d.-programmet og veilederne skal sammen sikre at ph.d.-kandidaten deltar i et aktivt forskningsmiljø.
Ph.d.-kandidaten skal som hovedregel ha minst to veiledere, hvor én oppnevnes som hovedveileder. Hovedveileder bør være oppnevnt på opptakstidspunktet.
Hovedveilederen har det faglige hovedansvaret for kandidaten og skal normalt være ansatt ved Høgskolen i Innlandet.
Medveiledere er fagpersoner som gir veiledning og som deler det faglige ansvaret for kandidaten med hovedveileder.
Habilitetsreglene i forvaltningslovens andre kapittel, «Om ugildhet» (§ 6 – § 10), gjelder for veilederne.
Alle veiledere skal ha doktorgrad eller tilsvarende kompetanse innenfor fagfeltet og være aktive forskere. Minst én av de oppnevnte veilederne bør ha tidligere erfaring fra og/eller opplæring som veileder av ph.d.-kandidater.
Ph.d.-kandidat og/eller veileder kan be fakultetet/ph.d.-programmet om å oppnevne ny veileder for kandidaten. Veileder kan ikke fratre før ny veileder er oppnevnt. Tvister om veileders og kandidats faglige rettigheter og plikter kan bringes inn av partene til behandling og avgjørelse i ph.d.-utvalget.
Veileder har ansvar for å følge opp kandidatens faglige utvikling. Kandidat og veiledere bør ha jevnlig kontakt. Kontakthyppigheten bør framgå av framdriftsrapporteringen, jf. § 9.
Veilederne plikter å holde seg orientert om framdriften i kandidatens arbeid og vurdere den i forhold til prosjektbeskrivelsen, jf. § 5-2.
Veilederne plikter å følge opp faglige forhold som kan medføre forsinket gjennomføring av forskerutdanningen, slik at denne kan fullføres innenfor normert tid.
Veilederne skal gi råd om formulering og avgrensning av tema og problemstillinger, drøfte og vurdere hypoteser og metoder, drøfte resultater og tolkningen av disse, drøfte opplegg og gjennomføring av framstillingen, herunder disposisjon, språklig form, dokumentasjon mv. og gi hjelp til orientering i faglitteratur og datagrunnlag i forhold til bibliotek, arkiv, etc. Videre skal veilederne gi kandidaten veiledning i forskningsetiske spørsmål knyttet til avhandlingen.
Ph.d.-utdanningen skal være lagt opp slik at den skal kunne fullføres innenfor normert tidsramme.
Høgskolen har ansvar for at opplæringsdelen sammen med avhandlingsarbeidet, gir utdanning på høyt faglig nivå og i henhold til internasjonal standard med gjennomføring av et forskningsarbeid, trening i faglig formidling og innføring i forskningsetikk, vitenskapsteori og vitenskapsmetode. Opplæringen skal sammen med forskningsarbeidet bidra til oppnåelse av forventet læringsutbytte i henhold til det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket.
Dersom Høgskolen i Innlandet ikke selv arrangerer hele opplæringsdelen, skal forholdene legges til rette for at kandidaten får tilsvarende opplæring ved andre institusjoner.
I emner der det ikke foreligger egnet kurstilbud, kan individuelt lesepensum godkjennes som en del av opplæringsdelen.
Opplæringsdelen skal tilsvare minst 30 studiepoeng, hvorav normalt 20 studiepoeng skal avlegges etter opptak. Unntak kan innvilges dersom særlige faglige grunner tilsier det.
Ph.d.-kandidater som har foreldrepermisjon fra ph.d.-utdanningen, kan likevel følge undervisning og avlegge eksamener i emner og kurs som skal inngå som en del av kandidatens opplæringsdel under permisjonstiden, i tråd med lov om folketrygd (folketrygdloven) kapittel 14 § 14-10 fjerde ledd og NAVs rundskriv til § 14-10 fjerde ledd av 18. desember 2006.
I avtaleperioden skal ph.d.-kandidaten og veiledere årlig levere skriftlige selvstendige rapporter direkte til ph.d.-utvalget. Framdriftsrapportene skrives på fastsatte skjemaer og skal behandles konfidensielt når opplysningene tilsier det.
Kandidat og veileder har et likeverdig ansvar for rapportering. Manglende eller mangelfull framdriftsrapportering fra kandidaten kan medføre tvungen avslutning av forskerutdanningen før opptaksperiodens utløp, jf. § 5-5. Veiledere som unnlater å følge opp rapporteringsplikten, kan bli fratatt veilederansvaret.
En midtveisevaluering av doktorgradsarbeidet bør finne sted i tredje eller fjerde semester. Kandidaten skal presentere sitt arbeid og for en person eller gruppe oppnevnt av ph.d.-utvalget. I evalueringen skal det tas stilling til doktorgradsarbeidets faglige status og framdrift og det skal gis tilbakemelding til både kandidaten, veilederen og ph.d.-utvalget.
Dersom evalueringen avdekker vesentlige svakheter ved forskningsarbeidet, skal det iverksettes tiltak for å utbedre disse.
Avhandlingen skal være et selvstendig forskningsarbeid eller forsknings- og utviklingsarbeid som oppfyller internasjonale standarder med hensyn til etiske krav, faglig nivå og metode innen fagområdet.
Avhandlingen skal bidra til å utvikle ny faglig kunnskap og ligge på et nivå som tilsier at den vil kunne publiseres eller offentliggjøres i egnet format som en del av fagets forskningsbaserte kunnskapsutvikling.
Avhandlingen kan være en monografi eller bestå av en sammenstilling av flere mindre arbeider. Dersom avhandlingen består av flere mindre arbeider, skal det redegjøres for sammenhengen mellom dem.
Avhandlingens hovedkomponent kan bestå av et nytt produkt eller en systematisert materialsamling eller ha en annen framstillingsform (for eksempel lyd, bilde, video, elektroniske framstillingsformer) der dens teoretiske og metodiske grunnlag ikke framgår av produktet selv. I slike tilfeller skal avhandlingen, i tillegg til å framstille selve produktet, ha en tilleggsdel. Tilleggsdelen skal være en skriftlig redegjørelse for problemstilling, valg av teori og metode og vurdering av resultatet i henhold til internasjonale standarder og faglig nivå innen fagområdet.
Ph.d.-utvalget bestemmer om en avhandling som er produsert av flere i fellesskap, kan innleveres til bedømmelse dersom de individuelle bidragene kan identifiseres.
Dersom avhandlingen eller deler av den er blitt til i samarbeid med andre forfattere eller samarbeidspartnere, skal ph.d.-kandidaten følge de normer for medforfatterskap som er allment akseptert i fagmiljøet og være i henhold til internasjonale standarder. Dersom avhandlingen hovedsakelig består av artikler, skal kandidaten normalt være førsteforfatter på minst halvparten av artiklene.
I avhandlinger hvor det inngår arbeider med flere forfattere eller samarbeidspartnere, skal det følge en underskrevet erklæring som beskriver kandidatens innsats i hvert enkelt arbeid.
Avhandlingen bør normalt skrives på norsk, svensk, dansk eller engelsk. Dersom kandidaten ønsker å benytte et annet språk, må det søkes særskilt om tillatelse ved opptaket.
Navn på veileder/-e skal framgå av avhandlingens forord.
Arbeider eller deler av et arbeid som har vært godtatt som grunnlag for tidligere avlagte eksamener eller grader, kan ikke antas til bedømmelse med mindre arbeidet inngår som en mindre del av en avhandling som består av flere sammenhengende arbeider. Data, analyser eller metoder fra tidligere grader kan likevel benyttes som grunnlag for arbeid med ph.d.-prosjektet.
Ved bruk av publiserte arbeider kan disse ikke godtas som del av avhandlingen hvis de ved opptakstidspunkt er eldre enn fem (5) år fra publiseringsdato. Ph.d.-utvalget kan dispensere fra dette kravet dersom spesielle forhold tilsier det.
Avhandlingen kan innleveres for bedømmelse ved kun ett lærested, jf. § 13-1.
§ 11.Meldeplikt om arbeidsresultater som har potensial for næringsmessig utnyttelse
Regulering av rettigheter mellom samarbeidende institusjoner må reguleres i avtale.
Arbeidsgivers gjeldende regelverk skal danne utgangspunkt for hvilken meldeplikt ph.d.-kandidater med tilsetting ved Høgskolen i Innlandet har for arbeidsresultater med næringsmessig potensial som gjøres i arbeidsforholdet.
For ph.d.-kandidater med ekstern arbeidsgiver skal tilsvarende meldeplikt nedfelles i avtale mellom Høgskolen i Innlandet, ph.d.-kandidaten og den eksterne arbeidsgiver.
For ph.d.-kandidater uten arbeidsgiver skal tilsvarende meldeplikt nedfelles i opptaksavtalen mellom Høgskolen i Innlandet og ph.d.-kandidaten.
Høgskolen i Innlandet bestreber at tiden fra innlevering til disputas er kortest mulig. Det skal normalt ikke gå mer enn fem (5) arbeidsmåneder fra innlevering til disputas.
Det er hovedveileders ansvar å gjøre ansvarlig instans ved fakultetet oppmerksom på at innlevering er nært forestående, slik at nødvendige forberedelser kan påbegynnes.
Søknad om å få avhandlingen bedømt rettes til ph.d.-utvalget og kan først leveres når opplæringsdelen er godkjent.
Som vedlegg til søknaden skal følge:
-
avhandlingen i godkjent format og i henhold til Høgskolen i Innlandets retningslinjer i den form og det antall eksemplarer som er bestemt
-
dokumentasjon på godkjent opplæringsdel
-
dokumentasjon av nødvendige tillatelser, jf. § 5-2
-
medforfattererklæringer hvor dette er påkrevd i henhold til § 10-1
-
erklæring om at doktorgradsarbeidet leveres inn til bedømmelse for første eller andre gang
-
erklæring om at doktorgradsarbeidet ikke er levert inn til bedømmelse ved annen institusjon.
Ph.d.-utvalget kan på selvstendig grunnlag avvise søknad om å få avhandlingen bedømt dersom det er åpenbart at avhandlingen ikke holder høy nok vitenskapelig kvalitet og vil bli underkjent av en komité.
Avhandlingen skal være offentlig tilgjengelig senest to uker før disputas, jf. § 18-2.
Når ph.d.-utvalget har godkjent søknad om å få avhandlingen bedømt, oppnevner dekan, etter innstilling fra ph.d.-utvalget, en sakkyndig komité på minst tre medlemmer som skal bedømme avhandlingen og disputasen. Habilitetsreglene i forvaltningsloven § 6 gjelder for komiteens medlemmer.
Komiteens sammensetning bør normalt være klarlagt ved innleveringstidspunkt.
Bedømmelseskomiteen skal normalt settes sammen slik at:
-
begge kjønn er representert
-
kun ett av medlemmene er ansatt ved Høgskolen i Innlandet
-
flertallet i bedømmelseskomiteen er eksterne medlemmer
-
minst ett av medlemmene ikke har hovedstilling ved en norsk institusjon
-
alle medlemmene har doktorgrad eller tilsvarende kompetanse.
Dersom kriteriene fravikes, skal dette begrunnes særskilt.
Ph.d.-utvalget fastsetter prosedyre for oppnevning. Komiteens sammensetning skal begrunnes og vise hvordan den samlet dekker avhandlingens fagfelt. Dekan utpeker, etter innstilling fra ph.d.-utvalget, en administrator blant komiteens medlemmer, normalt det interne medlemmet.
Oppnevnte veiledere og andre som har bidratt til avhandlingen, kan ikke være medlem av bedømmelseskomiteen eller administrere den.
Dekan kan, når det er påkrevd, oppnevne et settemedlem til bedømmelseskomiteen.
Kandidaten skal underrettes om forslaget til sammensetning av komité og har anledning til å innlevere skriftlige merknader, senest innen én uke etter at forslaget til sammensetning er gjort kjent for kandidaten.
Bedømmelseskomiteen kan på grunnlag av den innleverte avhandlingen og eventuelt grunnlagsmateriale, jf. § 15-1, anbefale at ph.d.-utvalget gir tillatelse til mindre omarbeiding før endelig innstilling foreligger. Komiteen skal gi en konkret oversikt over hva kandidaten må omarbeide i skriftlig form.
Tillater ph.d.-utvalget en mindre omarbeiding av avhandlingen, skal det gis en frist for slik omarbeiding som normalt ikke skal være lengre enn tre (3) arbeidsmåneder. Det skal også fastsettes en ny frist for oversendelse av komiteens endelige innstilling. Ph.d.-utvalgets vedtak etter denne paragrafen kan ikke påklages av ph.d.-kandidaten.
Dersom komiteen finner at dyptgripende endringer vedrørende teori, hypotese, materiale eller metode er nødvendige for at arbeidet skal kunne anbefales til disputas, skal komiteen underkjenne avhandlingen.
Bedømmelseskomiteen avgir innstilling om hvorvidt arbeidet er verdig til å forsvares for ph.d.-graden. Innstilling og eventuelle dissenser skal begrunnes.
Bedømmelseskomiteens innstilling skal foreligge senest innen tre (3) arbeidsmåneder etter at komiteen har mottatt avhandlingen. Tillater komiteen omarbeiding av avhandlingen, løper ny frist fra den dato avhandlingen leveres på nytt.
Bedømmelseskomiteens innstilling oversendes ph.d.-utvalget som forelegger denne for ph.d.-kandidaten. Kandidaten gis en frist på ti (10) arbeidsdager til å fremme skriftlige merknader til innstillingen. Hvis kandidaten ikke ønsker å fremme merknader, skal ph.d.-utvalget snarest underrettes skriftlig om dette.
Ph.d.-kandidatens eventuelle merknader skal sendes ph.d.-utvalget som fatter vedtak i saken i samsvar med § 16.
Et innlevert arbeid kan ikke trekkes tilbake før det er endelig avgjort om det er verdig til å forsvares for ph.d.-graden.
Ph.d.-kandidaten kan etter innlevering søke om tillatelse til å rette formelle feil i avhandlingen. Søknaden skal vedlegges en fullstendig oversikt over de feil (errata) som ønskes rettet. Søknad om retting av formelle feil må leveres inn senest fire (4) uker før komiteens frist for avlevering av innstilling og kan bare skje én gang.
§ 16.Behandling av bedømmelseskomiteens innstilling
Ph.d.-utvalget fatter på grunnlag av bedømmelseskomiteens innstilling, vedtak om ph.d.-avhandlingen er verdig til å forsvares.
Enstemmig innstilling
Dersom komiteen avgir enstemmig innstilling og ph.d.-utvalget finner å legge den enstemmige innstillingen til grunn for sitt vedtak, fatter ph.d.-utvalget vedtak i samsvar med den enstemmige innstillingen.
Dersom ph.d.-utvalget finner at det foreligger begrunnet tvil om hvorvidt komiteens enstemmige innstilling skal legges til grunn, skal ph.d.-utvalget selv søke nærmere avklaring fra bedømmelseskomiteen og/eller oppnevne to nye sakkyndige som avgir individuelle uttalelser om avhandlingen. Slike tilleggsuttalelser eller individuelle uttalelser skal forelegges ph.d.-kandidaten, som gis anledning til å komme med merknader.
Ph.d.-utvalget fatter vedtak i saken på grunnlag av innstillingen og de innhentede uttalelsene.
Delt innstilling
Dersom komiteen avgir delt innstilling og ph.d.-utvalget finner å legge flertallets uttalelser til grunn for sitt vedtak, fatter ph.d.-utvalget vedtak i samsvar med flertallets innstilling. Dersom komiteen avgir delt innstilling og ph.d.-utvalget vurderer å legge mindretallets uttalelser til grunn for sitt vedtak, kan ph.d.-utvalget søke nærmere avklaring fra bedømmelseskomiteen og/eller oppnevne to nye sakkyndige som avgir individuelle uttalelser om avhandlingen. Slike tilleggsuttalelser eller individuelle uttalelser skal forelegges ph.d.-kandidaten som gis anledning til å komme med merknader. Dersom begge de nye sakkyndige slutter seg til flertallets innstilling i den opprinnelige komitéinnstillingen, skal denne innstillingen følges.
Kandidaten skal underrettes om utfallet etter behandling av uttalelser fra nye sakkyndige.
En ph.d.-avhandling som ikke er funnet verdig til forsvar, kan bedømmes i omarbeidet utgave først seks (6) måneder etter at ph.d.-utvalget har fattet sitt vedtak. Ny bedømmelse kan bare finne sted én gang.
Ph.d.-kandidaten skal ved ny innlevering opplyse om at arbeidet tidligere har vært bedømt og ikke blitt funnet verdig til å forsvares.
Når avhandlingen er funnet verdig til å forsvares, skal ph.d.-kandidaten levere avhandlingen til ph.d.-utvalget i godkjent format og i henhold til Høgskolen i Innlandets bestemmelser, jf. § 13-1.
Ph.d.-kandidaten skal levere et kortfattet sammendrag av avhandlingen på engelsk og norsk. Dersom avhandlingen verken er skrevet på engelsk eller norsk, skal det i tillegg leveres et sammendrag på avhandlingens språk. Sammendraget skal, i likhet med selve avhandlingen, publiseres offentlig.
Avhandlingen skal være offentlig tilgjengelig senest to (2) uker før dato for offentlig forsvar. Avhandlingen gjøres tilgjengelig i den form den ble innlevert til bedømmelse, eventuelt etter omarbeiding på grunnlag av komiteens foreløpige kommentarer, jf. § 15-2.
Det kan ikke legges restriksjoner på offentliggjøring av en doktorgradsavhandling med unntak av en på forhånd avtalt utsettelse av datoen for offentliggjøring. Slik utsettelse kan finne sted for at Høgskolen i Innlandet og eventuelt ekstern part som helt eller delvis har finansiert ph.d.-utdanningen, skal kunne ta stilling til eventuell patentering. Ekstern part kan ikke stille krav om at hele eller deler av ph.d.-avhandlingen ikke skal kunne offentliggjøres, jf. § 11.
Ved offentliggjøring av avhandlingen skal kandidater følge gjeldende retningslinjer for kreditering av institusjoner. Dette gjelder også for andre arbeider og presentasjoner som holdes på bakgrunn av ph.d.-arbeidet. Hovedregelen er at Høgskolen i Innlandet skal oppgis av ph.d.-kandidaten som adresse i en publikasjon dersom det er gitt et nødvendig og vesentlig bidrag til eller grunnlag for det publiserte arbeidet. Andre institusjoner kan oppgis som adresse dersom disse i hvert enkelt tilfelle tilfredsstiller kravet til medvirkning.
Prøveforelesningen er en selvstendig del av doktorgradsprøven og skal være over oppgitt emne. Hensikten er å prøve kandidatens evne til å tilegne seg kunnskaper utover avhandlingens tema og evnen til å formidle disse i en forelesningssituasjon.
Prøveforelesningen skal skje på avhandlingsspråket med mindre ph.d.-utvalget godkjenner et annet språk.
Emne for prøveforelesningen fastsettes at bedømmelseskomiteen og kunngjøres for kandidaten 10 virkedager før forelesningen. Prøveforelesningen skal holdes etter at avhandlingen er innlevert, men før disputasen. Bedømmelseskomiteen skal godkjenne prøveforelesningen før disputas kan avholdes.
Bedømmelseskomiteen avgir innstilling til ph.d.-utvalget om prøveforelesningen er bestått eller ikke bestått. Det skal begrunnes dersom prøveforelesningen anbefales «ikke bestått».
§ 19-2.Offentlig forsvar av avhandlingen (disputas)
Offentlig forsvar av avhandlingen skal finne sted etter at prøveforelesningen er avholdt og godkjent av bedømmelseskomiteen.
Tid og sted for det offentlige forsvaret skal kunngjøres minst ti (10) virkedager før det avholdes.
Den komiteen som opprinnelig har bedømt avhandlingen, bedømmer også det offentlige forsvaret. Dekan kan, når det er påkrevd, oppnevne et settemedlem til bedømmelseskomiteen, jf. § 14. Det offentlige forsvaret skjer på avhandlingsspråket med mindre ph.d.-utvalget, etter forslag fra bedømmelseskomiteen, godkjenner et annet språk.
Det skal normalt være to opponenter. De to opponentene skal være medlemmer av bedømmelseskomiteen. Øvrige tilstedeværende som ønsker å opponere ex auditorio, må gi beskjed om dette til disputaslederen under disputasen innen det tidspunkt denne fastsetter.
Disputasen ledes av rektor eller den rektor bemyndiger.
Bedømmelseskomiteen avgir innstilling til ph.d.-utvalget der den gjør rede for hvordan den har vurdert forsvaret av avhandlingen. Innstillingen skal konkludere med om disputasen er godkjent eller ikke godkjent. Innstillingen skal begrunnes dersom disputasen anbefales ikke godkjent.
Ph.d.-utvalget fatter vedtak om godkjenning av doktorgradsprøven på grunnlag av bedømmelseskomiteens innstilling.
Dersom Ph.d.-utvalget ikke godkjenner prøveforelesningen, må det avholdes ny prøveforelesning. Ny prøveforelesning må holdes over nytt emne og ikke senere enn seks (6) måneder etter første forsøk. Ny prøveforelesning kan bare holdes én gang. Forelesningen bedømmes så vidt mulig av den samme komité som den opprinnelige, dersom ikke ph.d.-utvalget har bestemt noe annet.
Dersom ph.d.-utvalget ikke godkjenner disputasen, kan ph.d.-kandidaten forsvare avhandlingen på nytt én gang. Ny disputas kan tidligst avholdes etter seks (6) måneder og bedømmes så vidt mulig av den samme komité som den opprinnelige.
På grunnlag av innberetning om at opplæringsdelen, avhandlingen og doktorgradsprøven er godkjent, kreeres kandidaten til philosophiae doctor.
Vitnemål utstedes av Høgskolen i Innlandet. I vitnemålet skal det gis opplysninger om den faglige opplæringen kandidaten har deltatt i. Høgskolen i Innlandet fastsetter hvilke ytterligere opplysninger som skal inngå i vitnemålet.
§ 23-1.Klage over avslag på søknad om opptak, vedtak om opphør av studierett, klage over avslag på søknad om godkjenning av elementer i opplæringsdelen
Avslag på søknad om opptak, vedtak om opphør av studierett og klage på søknad om godkjenning av elementer i opplæringsdelen kan påklages etter reglene i forvaltningsloven § 28 flg. Grunngitt klage sendes ph.d.-utvalget. Blir avslaget opprettholdt, sendes klagen til høgskolens klagenemnd for endelig avgjørelse.
Eksamener som er avlagt under opplæringsdelen, kan påklages etter lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 5-3 «Klage over karakterfastsetting – rett til begrunnelse» og § 5-2 «Klage over formelle feil ved eksamen».
§ 23-3.Klage over avslag på søknad om bedømmelse, ikke godkjent avhandling, prøveforelesning eller forsvar
Avslag på søknad om å få avhandlingen bedømt og vedtak om ikke godkjent avhandling, prøveforelesning eller forsvar kan påklages etter reglene i forvaltningsloven § 28 flg.
Grunngitt klage sendes ph.d.-utvalget. Blir avslaget opprettholdt, sendes klagen til klagenemnda for avgjørelse.
Dersom ph.d.-utvalget eller klagenemden finner grunn til det, kan det oppnevnes enkeltpersoner eller et utvalg til å foreta en vurdering av den foretatte bedømmelsen og de kriteriene denne bygger på, eller til å foreta en ny eller supplerende sakkyndig vurdering.
Høgskolen i Innlandet kan lage avtaler med en eller flere norske eller utenlandske institusjoner om samarbeid i form av fellesgrader eller cotutelle-avtaler.
I avtaler om fellesgradssamarbeid og cotutelle kan det gjøres unntak for de øvrige bestemmelsene i denne forskriften, dersom det er nødvendig av hensyn til regelverket ved de samarbeidende institusjonene.
Med fellesgrader menes et samarbeid mellom flere institusjoner der alle i fellesskap har ansvar for opptak, veiledning, gradstildeling og annet som er beskrevet i denne forskriften. Samarbeidet organiseres normalt i et konsortium og reguleres i avtale mellom konsortiedeltakerne. For fullført fellesgrad utstedes felles vitnemål i form av: a) et vitnemålsdokument utstedt av alle konsortiemedlemmene, b) et vitnemål fra hver av konsortiedeltakerne, eller en kombinasjon av a) og b).
Fellesgrader skal normalt bare inngås dersom det fra før er et etablert, stabilt faglig samarbeid mellom Høgskolen i Innlandet og minst en av de andre konsortiedeltakerne. Styret vedtar nærmere retningslinjer for fellesgradssamarbeid, herunder mal for samarbeidsavtaler jf. første ledd.
Med cotutelle-avtaler menes felles veiledning av ph.d.-kandidat(er) og samarbeid om utdanning av ph.d.-kandidat(er) mellom Høgskolen i Innlandet og annen institusjon i inn- eller utland. Cotutelle-avtalen inngås for hver enkelt kandidat og bør bygges på et stabilt, faglig institusjonelt samarbeid.
Ved avtaler om fellesgradssamarbeid og cotutelle kan rektor dispensere fra forskriften dersom det er nødvendig av hensyn til regelverket ved samarbeidende institusjon. Slike unntak skal framstå som fullt forsvarlige ut fra de faglige kvalitetskravene som stilles til en tilsvarende ph.d.-grad ved Høgskolen i Innlandet. Kvalifikasjonskrav for opptak, krav om at avhandlingen er offentlig tilgjengelig og krav om offentlig disputas med en habil bedømmelseskomité, kan ikke fravikes.
Avtaler om fellesgrad og cotutelle må som minimum regulere opptak, finansiering, opplæringsdel, veiledning, opphold ved institusjonene, rapporteringsplikt, avhandlingens språk, avhandlingens form, bedømmelse, gradstildeling, vitnemål og rettigheter til resultater. Avtalen undertegnes av rektor.
Ph.d.-utdanningen ved samarbeidsinstitusjonen må ha et omfang av tre års normert studietid. Kandidaten må tas opp ved begge institusjoner.
Forskriften trer i kraft 1. januar 2018. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 16. desember 2009 nr. 4921 for graden Philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Hedmark og forskrift 29. april 2016 nr. 501 for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Lillehammer.
Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Innlandet
Hjemmel: Fastsatt av Høgskolestyret 19. desember 2017 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) § 3-3.
Del I. Innledende bestemmelser
§ 1.Virkeområde
Denne forskriften gjelder all utdanning som fører fram til graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Innlandet. Forskriften gir regler om opptak til samt gjennomføring og avslutning av ph.d.-utdanningen, herunder fellesgrader og cotutelle.
🔗Del paragraf§ 2.Omfang, innhold og målsetting for ph.d.-utdanningen
Ph.d.-utdanningen skal kvalifisere for forskningsvirksomhet av internasjonal standard og for annet arbeid i samfunnet hvor det stilles store krav til vitenskapelig innsikt og analytisk tenkning, i samsvar med god vitenskapelig skikk og forskningsetiske standarder.
Ph.d.-utdanningen skal gi kandidaten kunnskap, ferdigheter og kompetanse i tråd med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning, tredje syklus.
Ph.d.-utdanningen er normert til tre (3) års fulltidsstudier og inkluderer en opplæringsdel av minimum 30 studiepoengs omfang.
Ph.d.-utdanningens viktigste komponent er et selvstendig forskningsarbeid som gjennomføres under aktiv veiledning.
Ph.d.-graden tildeles på grunnlag av
§ 3.Ansvaret for ph.d.-utdanningen
Styret har det overordnede ansvaret for doktorgradsutdanningen. Ansvaret forvaltes på styrets vegne av rektor.
Hver ph.d.-utdanning har et eget ph.d.-utvalg. Rektor fastsetter mandat for og sammensetning av ph.d.-utvalgene.
🔗Del paragraf§ 4.Kvalitetssystem
Ph.d.-utdanningen omfattes av Høgskolen i Innlandets kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten.
🔗Del paragrafDel II. Opptak
§ 5.Opptak
🔗Del paragraf§ 5-1.Vilkår for opptak
For opptak til ph.d.-utdanningen må søkeren normalt ha mastergrad (120 studiepoeng), jamfør beskrivelsene i kvalifikasjonsrammeverkets andre syklus. Søkeren skal ha en sterk faglig bakgrunn fra sitt tidligere studium; gjennomsnittskarakteren skal normalt være B eller bedre fra masterstudiet eller tilsvarende utdanning. Utregning av snittkarakteren skal vektes med studiepoengene for hvert emne og for masteroppgaven.
I tilfeller der utdanningen er godkjent med bruk av karakterene bestått/ikke bestått, tas søkeren opp etter individuell vurdering.
Ph.d.-utvalget kan, etter særskilt vurdering, godkjenne annen likeverdig utdanning som grunnlag for opptak.
🔗Del paragraf§ 5-2.Søknad
Søknaden skal inneholde:
Høgskolen fastsetter søknadsskjema.
Kandidat og hovedveileder bør raskest mulig, og senest innen tre (3) måneder etter tilsetting, sammen gå igjennom prosjektbeskrivelsen og vurdere eventuelle behov for justeringer. Prosjektbeskrivelsen skal gjøre rede for tema, problemstillinger samt valg av teori og metode.
🔗Del paragraf§ 5-3.Infrastruktur
Kandidaten skal ha til disposisjon nødvendig infrastruktur for gjennomføring av forskningsprosjektet. Avgjørelsen av hva som anses som nødvendig infrastruktur for gjennomføring, tas av ph.d.-utvalget i samarbeid med vertsfakultetet. For kandidater med ekstern finansiering og/eller ekstern arbeidsplass, inngås det avtale mellom institusjon og ekstern part i forbindelse med det enkelte forskningsprosjekt. Slik avtale skal som hovedregel foreligge på det tidspunkt opptaksvedtaket for den aktuelle kandidaten fattes, eller kort tid etterpå.
🔗Del paragraf§ 5-4.Opptaksvedtak
Vedtak om opptak fattes av dekan etter innstilling fra ph.d.-utvalget. Vedtaket fattes på grunnlag av en samlet vurdering av søknaden og det aktuelle ph.d.-programmets opptakskapasitet.
I vedtaket skal minst én veileder oppnevnes, ansvaret for håndtering av andre behov som er skissert i søknaden plasseres, og avtaleperioden fastsettes med startdato og sluttdato. Startdato settes lik startdato for finansiering. Eventuell forlengelse av avtaleperioden må relateres til rettighet som arbeidstaker og avklares spesielt i forhold til kandidatens finansieringsgrunnlag.
Opptak skal nektes om
§ 5-5.Avtaleperiode
Ph.d.-utdanningen er normert til tre (3) års fulltidsstudier. Ved lovhjemlede avbrudd forlenges avtaleperioden tilsvarende.
Fakultetet kan forlenge avtaleperioden etter begrunnet søknad. Ved innvilget forlengelse kan fakultetet sette ytterligere betingelser til forlengelsen.
Etter avtaleperiodens utløp opphører partenes rettigheter og plikter i henhold til ph.d.-avtalen, slik at ph.d.-kandidaten kan miste sin rett til veiledning, kursdeltakelse og tilgang til Høgskolen i Innlandets infrastruktur. Kandidaten kan likevel søke om å få levere inn avhandlingen til bedømmelse for ph.d.-graden.
Avhandlingen må leveres innen 8 år fra starttidspunkt, ellers mister kandidaten retten til å disputere ved ph.d.-programmet. Ved lovhjemlede avbrudd forlenges innleveringsretten tilsvarende.
🔗Del paragraf§ 5-6.Avslutning før avtalt tid
Frivillig avslutning
Kandidaten og fakultetet kan avtale at ph.d.-utdanningen avsluttes før avtalt tid. Ved slik avslutning av ph.d.-utdanningen skal det fastsettes skriftlig hvordan spørsmål knyttet til eventuelle tilsettingsforhold, finansiering, rettigheter til resultater med videre skal ordnes. Ved frivillig avslutning som skyldes kandidatens ønske om å skifte prosjekt eller overgang til annet program, skal kandidaten søke nytt opptak på grunnlag av det nye prosjektet.
Tvungen avslutning
Rektor kan vedta tvungen avslutning av ph.d.-utdanningen når en kandidat i vesentlig grad ikke oppfyller sine forpliktelser etter doktorgradsavtalen, jf. universitets- og høyskoleloven § 4-13 (2). Når ett eller flere av de følgende vilkår er oppfylt, kan rektor etter innstilling fra dekan ved vertsfakultetet vedta tvungen avslutning av ph.d.-utdanningen:
Klager på vedtak etter denne paragrafen behandles av høgskolens klagenemnd.
🔗Del paragraf§ 5-7.Tvungen avslutning ved fusk på eksamen eller prøver underveis i ph.d.-utdanningen
Ved fusk på eksamener eller prøver underveis i ph.d.-utdanningen, kan høgskolens klagenemnd vedta annullering, jf. universitets- og høyskolelovens § 4-7. Dersom forholdet eller forholdene er så alvorlig at det er å anse som uredelighet, jf. samme lovs § 4-13 (1), jf. forskningsetikklovens § 5, andre ledd, kan institusjonen vedta tvungen avslutning, jf. § 5-8 nedenfor.
🔗Del paragraf§ 5-8.Tvungen avslutning ved uredelighet
Dersom en ph.d.-kandidat gjør seg skyldig i vitenskapelig uredelighet, jf. universitets- og høyskolelovens § 4-13 (1), jf. forskningsetikklovens § 5, 2. ledd, kan høgskolen vedta tvungen avslutning.
🔗Del paragraf§ 6.Ph.d.-avtalen
Opptak formaliseres ved at skriftlig avtale underskrives av ph.d.-kandidat, veileder(e) og fakultetet som kandidaten er tatt opp på ph.d.-program ved. Avtalen regulerer partenes rettigheter og plikter i opptaksperioden og skal sikre at kandidaten deltar regelmessig i et aktivt forskermiljø, og legge til rette for at ph.d.-utdanningen skal kunne gjennomføres til avtalt tid. For ph.d.-kandidater med finansiering fra, tilsetting hos eller andre bidrag fra en ekstern part, skal det, i tråd med fastsatte retningslinjer, inngås egen avtale mellom kandidaten, det aktuelle fakultetet og den eksterne part.
I tilfeller hvor ph.d.-kandidaten skal ha tilknytning til utenlandske institusjoner, må Høgskolen i Innlandets retningslinjer for slikt samarbeid følges og egne avtaler inngås på fastsatte skjema. Avtalen skal normalt foreligge sammen med opptaksavtalen.
🔗Del paragrafDel III. Gjennomføring
§ 7.Veiledning
Arbeidet med doktoravhandlingen skal foregå under individuell veiledning. Fakultetet, ph.d.-programmet og veilederne skal sammen sikre at ph.d.-kandidaten deltar i et aktivt forskningsmiljø.
🔗Del paragraf§ 7-1.Oppnevning av veiledere
Ph.d.-kandidaten skal som hovedregel ha minst to veiledere, hvor én oppnevnes som hovedveileder. Hovedveileder bør være oppnevnt på opptakstidspunktet.
Hovedveilederen har det faglige hovedansvaret for kandidaten og skal normalt være ansatt ved Høgskolen i Innlandet.
Medveiledere er fagpersoner som gir veiledning og som deler det faglige ansvaret for kandidaten med hovedveileder.
Habilitetsreglene i forvaltningslovens andre kapittel, «Om ugildhet» (§ 6 – § 10), gjelder for veilederne.
Alle veiledere skal ha doktorgrad eller tilsvarende kompetanse innenfor fagfeltet og være aktive forskere. Minst én av de oppnevnte veilederne bør ha tidligere erfaring fra og/eller opplæring som veileder av ph.d.-kandidater.
Ph.d.-kandidat og/eller veileder kan be fakultetet/ph.d.-programmet om å oppnevne ny veileder for kandidaten. Veileder kan ikke fratre før ny veileder er oppnevnt. Tvister om veileders og kandidats faglige rettigheter og plikter kan bringes inn av partene til behandling og avgjørelse i ph.d.-utvalget.
🔗Del paragraf§ 7-2.Veiledningens innhold
Veileder har ansvar for å følge opp kandidatens faglige utvikling. Kandidat og veiledere bør ha jevnlig kontakt. Kontakthyppigheten bør framgå av framdriftsrapporteringen, jf. § 9.
Veilederne plikter å holde seg orientert om framdriften i kandidatens arbeid og vurdere den i forhold til prosjektbeskrivelsen, jf. § 5-2.
Veilederne plikter å følge opp faglige forhold som kan medføre forsinket gjennomføring av forskerutdanningen, slik at denne kan fullføres innenfor normert tid.
Veilederne skal gi råd om formulering og avgrensning av tema og problemstillinger, drøfte og vurdere hypoteser og metoder, drøfte resultater og tolkningen av disse, drøfte opplegg og gjennomføring av framstillingen, herunder disposisjon, språklig form, dokumentasjon mv. og gi hjelp til orientering i faglitteratur og datagrunnlag i forhold til bibliotek, arkiv, etc. Videre skal veilederne gi kandidaten veiledning i forskningsetiske spørsmål knyttet til avhandlingen.
🔗Del paragraf§ 8.Opplæringsdel
🔗Del paragraf§ 8-1.Formål, innhold og omfang
Ph.d.-utdanningen skal være lagt opp slik at den skal kunne fullføres innenfor normert tidsramme.
Høgskolen har ansvar for at opplæringsdelen sammen med avhandlingsarbeidet, gir utdanning på høyt faglig nivå og i henhold til internasjonal standard med gjennomføring av et forskningsarbeid, trening i faglig formidling og innføring i forskningsetikk, vitenskapsteori og vitenskapsmetode. Opplæringen skal sammen med forskningsarbeidet bidra til oppnåelse av forventet læringsutbytte i henhold til det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket.
Dersom Høgskolen i Innlandet ikke selv arrangerer hele opplæringsdelen, skal forholdene legges til rette for at kandidaten får tilsvarende opplæring ved andre institusjoner.
I emner der det ikke foreligger egnet kurstilbud, kan individuelt lesepensum godkjennes som en del av opplæringsdelen.
Opplæringsdelen skal tilsvare minst 30 studiepoeng, hvorav normalt 20 studiepoeng skal avlegges etter opptak. Unntak kan innvilges dersom særlige faglige grunner tilsier det.
Kurs på doktorgradsnivå ved annen institusjon skal godkjennes i samsvar med reglene i lov om universiteter og høyskoler § 3-5 første ledd.
🔗Del paragraf§ 8-2.Kandidatens rettigheter ved permisjon
Ph.d.-kandidater som har foreldrepermisjon fra ph.d.-utdanningen, kan likevel følge undervisning og avlegge eksamener i emner og kurs som skal inngå som en del av kandidatens opplæringsdel under permisjonstiden, i tråd med lov om folketrygd (folketrygdloven) kapittel 14 § 14-10 fjerde ledd og NAVs rundskriv til § 14-10 fjerde ledd av 18. desember 2006.
🔗Del paragraf§ 9.Rapportering og midtveisevaluering
🔗Del paragraf§ 9-1.Rapportering
I avtaleperioden skal ph.d.-kandidaten og veiledere årlig levere skriftlige selvstendige rapporter direkte til ph.d.-utvalget. Framdriftsrapportene skrives på fastsatte skjemaer og skal behandles konfidensielt når opplysningene tilsier det.
Kandidat og veileder har et likeverdig ansvar for rapportering. Manglende eller mangelfull framdriftsrapportering fra kandidaten kan medføre tvungen avslutning av forskerutdanningen før opptaksperiodens utløp, jf. § 5-5. Veiledere som unnlater å følge opp rapporteringsplikten, kan bli fratatt veilederansvaret.
🔗Del paragraf§ 9-2.Midtveisevaluering
En midtveisevaluering av doktorgradsarbeidet bør finne sted i tredje eller fjerde semester. Kandidaten skal presentere sitt arbeid og for en person eller gruppe oppnevnt av ph.d.-utvalget. I evalueringen skal det tas stilling til doktorgradsarbeidets faglige status og framdrift og det skal gis tilbakemelding til både kandidaten, veilederen og ph.d.-utvalget.
Dersom evalueringen avdekker vesentlige svakheter ved forskningsarbeidet, skal det iverksettes tiltak for å utbedre disse.
🔗Del paragraf§ 10.Ph.d.-avhandlingen
🔗Del paragraf§ 10-1.Krav til avhandlingen
Avhandlingen skal være et selvstendig forskningsarbeid eller forsknings- og utviklingsarbeid som oppfyller internasjonale standarder med hensyn til etiske krav, faglig nivå og metode innen fagområdet.
Avhandlingen skal bidra til å utvikle ny faglig kunnskap og ligge på et nivå som tilsier at den vil kunne publiseres eller offentliggjøres i egnet format som en del av fagets forskningsbaserte kunnskapsutvikling.
Avhandlingen kan være en monografi eller bestå av en sammenstilling av flere mindre arbeider. Dersom avhandlingen består av flere mindre arbeider, skal det redegjøres for sammenhengen mellom dem.
Avhandlingens hovedkomponent kan bestå av et nytt produkt eller en systematisert materialsamling eller ha en annen framstillingsform (for eksempel lyd, bilde, video, elektroniske framstillingsformer) der dens teoretiske og metodiske grunnlag ikke framgår av produktet selv. I slike tilfeller skal avhandlingen, i tillegg til å framstille selve produktet, ha en tilleggsdel. Tilleggsdelen skal være en skriftlig redegjørelse for problemstilling, valg av teori og metode og vurdering av resultatet i henhold til internasjonale standarder og faglig nivå innen fagområdet.
Ph.d.-utvalget bestemmer om en avhandling som er produsert av flere i fellesskap, kan innleveres til bedømmelse dersom de individuelle bidragene kan identifiseres.
Dersom avhandlingen eller deler av den er blitt til i samarbeid med andre forfattere eller samarbeidspartnere, skal ph.d.-kandidaten følge de normer for medforfatterskap som er allment akseptert i fagmiljøet og være i henhold til internasjonale standarder. Dersom avhandlingen hovedsakelig består av artikler, skal kandidaten normalt være førsteforfatter på minst halvparten av artiklene.
I avhandlinger hvor det inngår arbeider med flere forfattere eller samarbeidspartnere, skal det følge en underskrevet erklæring som beskriver kandidatens innsats i hvert enkelt arbeid.
Avhandlingen bør normalt skrives på norsk, svensk, dansk eller engelsk. Dersom kandidaten ønsker å benytte et annet språk, må det søkes særskilt om tillatelse ved opptaket.
Navn på veileder/-e skal framgå av avhandlingens forord.
🔗Del paragraf§ 10-2.Arbeider som ikke godtas
Arbeider eller deler av et arbeid som har vært godtatt som grunnlag for tidligere avlagte eksamener eller grader, kan ikke antas til bedømmelse med mindre arbeidet inngår som en mindre del av en avhandling som består av flere sammenhengende arbeider. Data, analyser eller metoder fra tidligere grader kan likevel benyttes som grunnlag for arbeid med ph.d.-prosjektet.
Ved bruk av publiserte arbeider kan disse ikke godtas som del av avhandlingen hvis de ved opptakstidspunkt er eldre enn fem (5) år fra publiseringsdato. Ph.d.-utvalget kan dispensere fra dette kravet dersom spesielle forhold tilsier det.
Avhandlingen kan innleveres for bedømmelse ved kun ett lærested, jf. § 13-1.
🔗Del paragraf§ 11.Meldeplikt om arbeidsresultater som har potensial for næringsmessig utnyttelse
Regulering av rettigheter mellom samarbeidende institusjoner må reguleres i avtale.
Arbeidsgivers gjeldende regelverk skal danne utgangspunkt for hvilken meldeplikt ph.d.-kandidater med tilsetting ved Høgskolen i Innlandet har for arbeidsresultater med næringsmessig potensial som gjøres i arbeidsforholdet.
For ph.d.-kandidater med ekstern arbeidsgiver skal tilsvarende meldeplikt nedfelles i avtale mellom Høgskolen i Innlandet, ph.d.-kandidaten og den eksterne arbeidsgiver.
For ph.d.-kandidater uten arbeidsgiver skal tilsvarende meldeplikt nedfelles i opptaksavtalen mellom Høgskolen i Innlandet og ph.d.-kandidaten.
🔗Del paragrafDel IV. Fullføring
§ 12.Bedømmelse
🔗Del paragraf§ 12-1.Grunnlag for bedømmelse
Ph.d.-graden tildeles på grunnlag av:
§ 12-2.Tidsbruk fra innlevering til disputas
Høgskolen i Innlandet bestreber at tiden fra innlevering til disputas er kortest mulig. Det skal normalt ikke gå mer enn fem (5) arbeidsmåneder fra innlevering til disputas.
Det er hovedveileders ansvar å gjøre ansvarlig instans ved fakultetet oppmerksom på at innlevering er nært forestående, slik at nødvendige forberedelser kan påbegynnes.
🔗Del paragraf§ 13.Innlevering
🔗Del paragraf§ 13-1.Innlevering av avhandlingen
Søknad om å få avhandlingen bedømt rettes til ph.d.-utvalget og kan først leveres når opplæringsdelen er godkjent.
Som vedlegg til søknaden skal følge:
Ph.d.-utvalget kan på selvstendig grunnlag avvise søknad om å få avhandlingen bedømt dersom det er åpenbart at avhandlingen ikke holder høy nok vitenskapelig kvalitet og vil bli underkjent av en komité.
Avhandlingen skal være offentlig tilgjengelig senest to uker før disputas, jf. § 18-2.
🔗Del paragraf§ 13-2.Behandling av søknaden
Ph.d.-utvalget behandler søknad om å få avhandlingen bedømt. Søknad som ikke fyller kravene i § 13-1 skal avvises.
🔗Del paragraf§ 14.Oppnevning av bedømmelseskomité
Når ph.d.-utvalget har godkjent søknad om å få avhandlingen bedømt, oppnevner dekan, etter innstilling fra ph.d.-utvalget, en sakkyndig komité på minst tre medlemmer som skal bedømme avhandlingen og disputasen. Habilitetsreglene i forvaltningsloven § 6 gjelder for komiteens medlemmer.
Komiteens sammensetning bør normalt være klarlagt ved innleveringstidspunkt.
Bedømmelseskomiteen skal normalt settes sammen slik at:
Dersom kriteriene fravikes, skal dette begrunnes særskilt.
Ph.d.-utvalget fastsetter prosedyre for oppnevning. Komiteens sammensetning skal begrunnes og vise hvordan den samlet dekker avhandlingens fagfelt. Dekan utpeker, etter innstilling fra ph.d.-utvalget, en administrator blant komiteens medlemmer, normalt det interne medlemmet.
Oppnevnte veiledere og andre som har bidratt til avhandlingen, kan ikke være medlem av bedømmelseskomiteen eller administrere den.
Dekan kan, når det er påkrevd, oppnevne et settemedlem til bedømmelseskomiteen.
Kandidaten skal underrettes om forslaget til sammensetning av komité og har anledning til å innlevere skriftlige merknader, senest innen én uke etter at forslaget til sammensetning er gjort kjent for kandidaten.
🔗Del paragraf§ 15.Bedømmelseskomiteens arbeid
🔗Del paragraf§ 15-1.Innhenting av supplerende opplysninger
Bedømmelseskomiteen kan kreve framlagt ph.d.-kandidatens grunnlagsmateriale og utfyllende eller oppklarende tilleggsinformasjon.
Bedømmelseskomiteen kan be veileder om å gjøre rede for veiledningen og arbeidet med avhandlingen.
🔗Del paragraf§ 15-2.Omarbeiding av innlevert avhandling
Bedømmelseskomiteen kan på grunnlag av den innleverte avhandlingen og eventuelt grunnlagsmateriale, jf. § 15-1, anbefale at ph.d.-utvalget gir tillatelse til mindre omarbeiding før endelig innstilling foreligger. Komiteen skal gi en konkret oversikt over hva kandidaten må omarbeide i skriftlig form.
Tillater ph.d.-utvalget en mindre omarbeiding av avhandlingen, skal det gis en frist for slik omarbeiding som normalt ikke skal være lengre enn tre (3) arbeidsmåneder. Det skal også fastsettes en ny frist for oversendelse av komiteens endelige innstilling. Ph.d.-utvalgets vedtak etter denne paragrafen kan ikke påklages av ph.d.-kandidaten.
Dersom komiteen finner at dyptgripende endringer vedrørende teori, hypotese, materiale eller metode er nødvendige for at arbeidet skal kunne anbefales til disputas, skal komiteen underkjenne avhandlingen.
🔗Del paragraf§ 15-3.Bedømmelseskomiteens innstilling
Bedømmelseskomiteen avgir innstilling om hvorvidt arbeidet er verdig til å forsvares for ph.d.-graden. Innstilling og eventuelle dissenser skal begrunnes.
Bedømmelseskomiteens innstilling skal foreligge senest innen tre (3) arbeidsmåneder etter at komiteen har mottatt avhandlingen. Tillater komiteen omarbeiding av avhandlingen, løper ny frist fra den dato avhandlingen leveres på nytt.
Bedømmelseskomiteens innstilling oversendes ph.d.-utvalget som forelegger denne for ph.d.-kandidaten. Kandidaten gis en frist på ti (10) arbeidsdager til å fremme skriftlige merknader til innstillingen. Hvis kandidaten ikke ønsker å fremme merknader, skal ph.d.-utvalget snarest underrettes skriftlig om dette.
Ph.d.-kandidatens eventuelle merknader skal sendes ph.d.-utvalget som fatter vedtak i saken i samsvar med § 16.
🔗Del paragraf§ 15-4.Retting av formelle feil i avhandlingen
Et innlevert arbeid kan ikke trekkes tilbake før det er endelig avgjort om det er verdig til å forsvares for ph.d.-graden.
Ph.d.-kandidaten kan etter innlevering søke om tillatelse til å rette formelle feil i avhandlingen. Søknaden skal vedlegges en fullstendig oversikt over de feil (errata) som ønskes rettet. Søknad om retting av formelle feil må leveres inn senest fire (4) uker før komiteens frist for avlevering av innstilling og kan bare skje én gang.
🔗Del paragraf§ 16.Behandling av bedømmelseskomiteens innstilling
Ph.d.-utvalget fatter på grunnlag av bedømmelseskomiteens innstilling, vedtak om ph.d.-avhandlingen er verdig til å forsvares.
Enstemmig innstilling
Dersom komiteen avgir enstemmig innstilling og ph.d.-utvalget finner å legge den enstemmige innstillingen til grunn for sitt vedtak, fatter ph.d.-utvalget vedtak i samsvar med den enstemmige innstillingen.
Dersom ph.d.-utvalget finner at det foreligger begrunnet tvil om hvorvidt komiteens enstemmige innstilling skal legges til grunn, skal ph.d.-utvalget selv søke nærmere avklaring fra bedømmelseskomiteen og/eller oppnevne to nye sakkyndige som avgir individuelle uttalelser om avhandlingen. Slike tilleggsuttalelser eller individuelle uttalelser skal forelegges ph.d.-kandidaten, som gis anledning til å komme med merknader.
Ph.d.-utvalget fatter vedtak i saken på grunnlag av innstillingen og de innhentede uttalelsene.
Delt innstilling
Dersom komiteen avgir delt innstilling og ph.d.-utvalget finner å legge flertallets uttalelser til grunn for sitt vedtak, fatter ph.d.-utvalget vedtak i samsvar med flertallets innstilling. Dersom komiteen avgir delt innstilling og ph.d.-utvalget vurderer å legge mindretallets uttalelser til grunn for sitt vedtak, kan ph.d.-utvalget søke nærmere avklaring fra bedømmelseskomiteen og/eller oppnevne to nye sakkyndige som avgir individuelle uttalelser om avhandlingen. Slike tilleggsuttalelser eller individuelle uttalelser skal forelegges ph.d.-kandidaten som gis anledning til å komme med merknader. Dersom begge de nye sakkyndige slutter seg til flertallets innstilling i den opprinnelige komitéinnstillingen, skal denne innstillingen følges.
Kandidaten skal underrettes om utfallet etter behandling av uttalelser fra nye sakkyndige.
🔗Del paragraf§ 17.Ny innlevering
En ph.d.-avhandling som ikke er funnet verdig til forsvar, kan bedømmes i omarbeidet utgave først seks (6) måneder etter at ph.d.-utvalget har fattet sitt vedtak. Ny bedømmelse kan bare finne sted én gang.
Ph.d.-kandidaten skal ved ny innlevering opplyse om at arbeidet tidligere har vært bedømt og ikke blitt funnet verdig til å forsvares.
🔗Del paragraf§ 18.Offentliggjøring av avhandlingen
🔗Del paragraf§ 18-1.Krav til den trykte avhandlingen
Når avhandlingen er funnet verdig til å forsvares, skal ph.d.-kandidaten levere avhandlingen til ph.d.-utvalget i godkjent format og i henhold til Høgskolen i Innlandets bestemmelser, jf. § 13-1.
Ph.d.-kandidaten skal levere et kortfattet sammendrag av avhandlingen på engelsk og norsk. Dersom avhandlingen verken er skrevet på engelsk eller norsk, skal det i tillegg leveres et sammendrag på avhandlingens språk. Sammendraget skal, i likhet med selve avhandlingen, publiseres offentlig.
🔗Del paragraf§ 18-2.Offentliggjøring
Avhandlingen skal være offentlig tilgjengelig senest to (2) uker før dato for offentlig forsvar. Avhandlingen gjøres tilgjengelig i den form den ble innlevert til bedømmelse, eventuelt etter omarbeiding på grunnlag av komiteens foreløpige kommentarer, jf. § 15-2.
Det kan ikke legges restriksjoner på offentliggjøring av en doktorgradsavhandling med unntak av en på forhånd avtalt utsettelse av datoen for offentliggjøring. Slik utsettelse kan finne sted for at Høgskolen i Innlandet og eventuelt ekstern part som helt eller delvis har finansiert ph.d.-utdanningen, skal kunne ta stilling til eventuell patentering. Ekstern part kan ikke stille krav om at hele eller deler av ph.d.-avhandlingen ikke skal kunne offentliggjøres, jf. § 11.
Ved offentliggjøring av avhandlingen skal kandidater følge gjeldende retningslinjer for kreditering av institusjoner. Dette gjelder også for andre arbeider og presentasjoner som holdes på bakgrunn av ph.d.-arbeidet. Hovedregelen er at Høgskolen i Innlandet skal oppgis av ph.d.-kandidaten som adresse i en publikasjon dersom det er gitt et nødvendig og vesentlig bidrag til eller grunnlag for det publiserte arbeidet. Andre institusjoner kan oppgis som adresse dersom disse i hvert enkelt tilfelle tilfredsstiller kravet til medvirkning.
🔗Del paragraf§ 19.Doktorgradsprøve
🔗Del paragraf§ 19-1.Prøveforelesning
Prøveforelesningen er en selvstendig del av doktorgradsprøven og skal være over oppgitt emne. Hensikten er å prøve kandidatens evne til å tilegne seg kunnskaper utover avhandlingens tema og evnen til å formidle disse i en forelesningssituasjon.
Prøveforelesningen skal skje på avhandlingsspråket med mindre ph.d.-utvalget godkjenner et annet språk.
Emne for prøveforelesningen fastsettes at bedømmelseskomiteen og kunngjøres for kandidaten 10 virkedager før forelesningen. Prøveforelesningen skal holdes etter at avhandlingen er innlevert, men før disputasen. Bedømmelseskomiteen skal godkjenne prøveforelesningen før disputas kan avholdes.
Bedømmelseskomiteen avgir innstilling til ph.d.-utvalget om prøveforelesningen er bestått eller ikke bestått. Det skal begrunnes dersom prøveforelesningen anbefales «ikke bestått».
🔗Del paragraf§ 19-2.Offentlig forsvar av avhandlingen (disputas)
Offentlig forsvar av avhandlingen skal finne sted etter at prøveforelesningen er avholdt og godkjent av bedømmelseskomiteen.
Tid og sted for det offentlige forsvaret skal kunngjøres minst ti (10) virkedager før det avholdes.
Den komiteen som opprinnelig har bedømt avhandlingen, bedømmer også det offentlige forsvaret. Dekan kan, når det er påkrevd, oppnevne et settemedlem til bedømmelseskomiteen, jf. § 14. Det offentlige forsvaret skjer på avhandlingsspråket med mindre ph.d.-utvalget, etter forslag fra bedømmelseskomiteen, godkjenner et annet språk.
Det skal normalt være to opponenter. De to opponentene skal være medlemmer av bedømmelseskomiteen. Øvrige tilstedeværende som ønsker å opponere ex auditorio, må gi beskjed om dette til disputaslederen under disputasen innen det tidspunkt denne fastsetter.
Disputasen ledes av rektor eller den rektor bemyndiger.
Bedømmelseskomiteen avgir innstilling til ph.d.-utvalget der den gjør rede for hvordan den har vurdert forsvaret av avhandlingen. Innstillingen skal konkludere med om disputasen er godkjent eller ikke godkjent. Innstillingen skal begrunnes dersom disputasen anbefales ikke godkjent.
🔗Del paragraf§ 20.Godkjenning av doktorgradsprøve
Ph.d.-utvalget fatter vedtak om godkjenning av doktorgradsprøven på grunnlag av bedømmelseskomiteens innstilling.
Dersom Ph.d.-utvalget ikke godkjenner prøveforelesningen, må det avholdes ny prøveforelesning. Ny prøveforelesning må holdes over nytt emne og ikke senere enn seks (6) måneder etter første forsøk. Ny prøveforelesning kan bare holdes én gang. Forelesningen bedømmes så vidt mulig av den samme komité som den opprinnelige, dersom ikke ph.d.-utvalget har bestemt noe annet.
Dersom ph.d.-utvalget ikke godkjenner disputasen, kan ph.d.-kandidaten forsvare avhandlingen på nytt én gang. Ny disputas kan tidligst avholdes etter seks (6) måneder og bedømmes så vidt mulig av den samme komité som den opprinnelige.
🔗Del paragraf§ 21.Kreering og vitnemål
På grunnlag av innberetning om at opplæringsdelen, avhandlingen og doktorgradsprøven er godkjent, kreeres kandidaten til philosophiae doctor.
Vitnemål utstedes av Høgskolen i Innlandet. I vitnemålet skal det gis opplysninger om den faglige opplæringen kandidaten har deltatt i. Høgskolen i Innlandet fastsetter hvilke ytterligere opplysninger som skal inngå i vitnemålet.
🔗Del paragraf§ 22.Vedlegg til vitnemål (Diploma Supplement)
Høgskolen i Innlandet skal utstede vedlegg til doktorgradsdiplomet i tråd med gjeldende retningslinjer for Diploma Supplement.
🔗Del paragrafDel V. Klage, ikrafttredelse og overgangsbestemmelser
§ 23.Klage
🔗Del paragraf§ 23-1.Klage over avslag på søknad om opptak, vedtak om opphør av studierett, klage over avslag på søknad om godkjenning av elementer i opplæringsdelen
Avslag på søknad om opptak, vedtak om opphør av studierett og klage på søknad om godkjenning av elementer i opplæringsdelen kan påklages etter reglene i forvaltningsloven § 28 flg. Grunngitt klage sendes ph.d.-utvalget. Blir avslaget opprettholdt, sendes klagen til høgskolens klagenemnd for endelig avgjørelse.
🔗Del paragraf§ 23-2.Klage over eksamen i opplæringsdelen
Eksamener som er avlagt under opplæringsdelen, kan påklages etter lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 5-3 «Klage over karakterfastsetting – rett til begrunnelse» og § 5-2 «Klage over formelle feil ved eksamen».
🔗Del paragraf§ 23-3.Klage over avslag på søknad om bedømmelse, ikke godkjent avhandling, prøveforelesning eller forsvar
Avslag på søknad om å få avhandlingen bedømt og vedtak om ikke godkjent avhandling, prøveforelesning eller forsvar kan påklages etter reglene i forvaltningsloven § 28 flg.
Grunngitt klage sendes ph.d.-utvalget. Blir avslaget opprettholdt, sendes klagen til klagenemnda for avgjørelse.
Dersom ph.d.-utvalget eller klagenemden finner grunn til det, kan det oppnevnes enkeltpersoner eller et utvalg til å foreta en vurdering av den foretatte bedømmelsen og de kriteriene denne bygger på, eller til å foreta en ny eller supplerende sakkyndig vurdering.
🔗Del paragraf§ 24.Fellesgrader og cotutelle-avtaler
🔗Del paragraf§ 24-1.Fellesgrader og cotutelle-avtaler
Høgskolen i Innlandet kan lage avtaler med en eller flere norske eller utenlandske institusjoner om samarbeid i form av fellesgrader eller cotutelle-avtaler.
I avtaler om fellesgradssamarbeid og cotutelle kan det gjøres unntak for de øvrige bestemmelsene i denne forskriften, dersom det er nødvendig av hensyn til regelverket ved de samarbeidende institusjonene.
🔗Del paragraf§ 24-2.Fellesgrader
Med fellesgrader menes et samarbeid mellom flere institusjoner der alle i fellesskap har ansvar for opptak, veiledning, gradstildeling og annet som er beskrevet i denne forskriften. Samarbeidet organiseres normalt i et konsortium og reguleres i avtale mellom konsortiedeltakerne. For fullført fellesgrad utstedes felles vitnemål i form av: a) et vitnemålsdokument utstedt av alle konsortiemedlemmene, b) et vitnemål fra hver av konsortiedeltakerne, eller en kombinasjon av a) og b).
Fellesgrader skal normalt bare inngås dersom det fra før er et etablert, stabilt faglig samarbeid mellom Høgskolen i Innlandet og minst en av de andre konsortiedeltakerne. Styret vedtar nærmere retningslinjer for fellesgradssamarbeid, herunder mal for samarbeidsavtaler jf. første ledd.
🔗Del paragraf§ 24-3.Cotutelle-avtaler
Med cotutelle-avtaler menes felles veiledning av ph.d.-kandidat(er) og samarbeid om utdanning av ph.d.-kandidat(er) mellom Høgskolen i Innlandet og annen institusjon i inn- eller utland. Cotutelle-avtalen inngås for hver enkelt kandidat og bør bygges på et stabilt, faglig institusjonelt samarbeid.
🔗Del paragraf§ 24-4.Krav ved fellesgrader og cotutelle
Ved avtaler om fellesgradssamarbeid og cotutelle kan rektor dispensere fra forskriften dersom det er nødvendig av hensyn til regelverket ved samarbeidende institusjon. Slike unntak skal framstå som fullt forsvarlige ut fra de faglige kvalitetskravene som stilles til en tilsvarende ph.d.-grad ved Høgskolen i Innlandet. Kvalifikasjonskrav for opptak, krav om at avhandlingen er offentlig tilgjengelig og krav om offentlig disputas med en habil bedømmelseskomité, kan ikke fravikes.
Avtaler om fellesgrad og cotutelle må som minimum regulere opptak, finansiering, opplæringsdel, veiledning, opphold ved institusjonene, rapporteringsplikt, avhandlingens språk, avhandlingens form, bedømmelse, gradstildeling, vitnemål og rettigheter til resultater. Avtalen undertegnes av rektor.
Ph.d.-utdanningen ved samarbeidsinstitusjonen må ha et omfang av tre års normert studietid. Kandidaten må tas opp ved begge institusjoner.
🔗Del paragraf§ 25.Utfyllende bestemmelser
Rektor fastsetter utfyllende bestemmelser til denne forskriften.
🔗Del paragraf§ 26.Ikrafttreden
Forskriften trer i kraft 1. januar 2018. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 16. desember 2009 nr. 4921 for graden Philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Hedmark og forskrift 29. april 2016 nr. 501 for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Lillehammer.
🔗Del paragraf