Mobbing – foreldrenes og skolens ansvar

Mobbing, erting, utestengelse
Bildet viser elev som er lei seg og utsettes for mobbing av medelever.

Det er lett å bli fortvilet hvis du oppdager at barnet ditt blir mobbet. Hva kan du som forelder bidra med og hva har skolen plikt til?

Alle barn og unge har rett til å ha det trygt og godt på skolen og utvikle seg både faglig og sosialt. Mobbing skaper mistrivsel – noe som igjen gjør at mange ikke lærer godt på skolen. Når noen blir mobbet, påvirker det gjerne hele klassen. Et godt samarbeid mellom skole og foreldre er derfor uvurderlig for barnas trivsel, læring og utvikling.

Hva er mobbing?

Det finnes flere definisjoner på mobbing, men i bunn og grunn handler det om at barn og unge blir utsatt for handlinger som oppleves ubehagelige, skaper utrygghet eller følelse av utenforskap.

Mobbing kan ha mange former:

  • Verbal (kallenavn, skjellsord, uthenging)
  • Sosial (kroppsspråk, blikking, avvisning, utfrysning)
  • Materiell (få ødelagt klær, eiendeler o.l.)
  • Psykisk (bli truet, latterliggjort, lurt eller tvunget til å gjøre noe)
  • Fysisk (bli slått, dyttet eller sparket)
  • Digital (bli hengt ut eller holdt utenfor på nett)

Som voksne må vi være oppmerksomme på at mobbing ofte skjer i det skjulte, gjerne der voksne ikke er til stede. Mobbing skjer også gjennom blikk og kroppsspråk. Legg merke til forandringer i barnas humør og oppførsel. Kanskje har de ikke lyst til å gå på skolen, de føler seg syke eller dropper undervisningen. Ofte endrer motivasjon og lærelyst seg og barna bruker mindre tid med venner.

Det kan være helt tilfeldig hvem som mobber og hvem som blir mobbet. Forskning viser at gutter er minst like utsatte som jenter og at de sjeldnere forteller om det. Derfor bør vi ikke omtale hendelser som «jentegreier» eller «guttegreier». Generelt gjelder det å ikke bruke karakteristikker som undergraver hvordan barnet selv opplever skolehverdagen sin. Oppmuntre barnet til å fortelle og vis – gjennom ord og handling – at du er til stede

Retten til et godt skolemiljø

I Norge er det lovfestet nulltoleranse for krenkelser som mobbing, vold, trakassering og diskriminering. Ifølge opplæringsloven § 9A-2 har alle barn rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Det gjelder på skolen og SFO, leksehjelp, skoleveg og kollektivtransport til og fra skolen. Aktivitet på digitale medier utenfor skoletid kan også påvirke tryggheten til den enkelte i skolehverdagen.

Opplæringsloven setter barnets egne opplevelser i fokus og legger ansvaret for et godt skolemiljø på de voksne. Barn trenger hjelp og veiledning av tydelige, varme og engasjerte voksne som fremmer vennskap i ord og handling.

Enten barn utøver eller utsettes for mobbing er det til syvende og sist de voksnes ansvar. Derfor må skolen jobbe systematisk med å forebygge, avdekke og håndtere mobbing i samarbeid med foreldrene.

Skolen skal ha kompetanse til å sette inn tiltak som hjelper. Det er rektor og skoleeiers (kommunens) ansvar. Hvis rektor mener at de ansatte ikke har god nok kompetanse, kan vedkommende søke råd hos et fylkets mobbeombud eller andre tverrfaglige team, som for eksempel pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT).

Informasjonsplikt

Ifølge § 9 A-9 i opplæringsloven har skolen informasjonsplikt. Som det står i paragrafens første ledd, skal skolen informere både elever og lærere om deres rettigheter. De har plikt til å informere om sin aktivitetsplikt og muligheten til å melde en sak til Statsforvalteren etter at den har blitt tatt opp med rektor.

Videre innebærer lovparagrafen at du som forelder har krav på informasjon om forhold som kan skade barnet ditt – for eksempel når barnet blir mobbet. Husk at det kan være vanskelig for lærerne å oppfatte hva som har foregått i en enkelt situasjon. Elevene har kanskje ulike versjoner av hva som har skjedd. Når lærere og foreldre snakker sammen, kan det bidra til å få bedre oversikt over situasjonen slik at det blir enklere for skolen å komme med tiltak.

I paragraf 9A-9 i opplæringsloven heter det også at foreldrene og rådsorganene (FAU, SU, SMU, elevrådet) har rett til innsyn i all dokumentasjon som handler om det systematiske arbeidet for et trygt og godt skolemiljø. De har også rett til å uttale seg og komme med forslag i alle saker som er viktige for skolemiljøet. Rådsorganene skal ikke håndtere eller ha innsikt i saker som gjelder enkeltelever.

Hva betyr aktivitetsplikt?

Skolen har aktivitetsplikt. Det innebærer at alle ansatte skal følge med på hvordan barna har det på skolen, observere samspillet elevene imellom og jobbe for å forebygge mobbing. Alle har plikt til å gripe inn hvis de oppdager en slåsskamp, utfrysning, verbal krenking eller lignende. Videre har alle som jobber på skolen plikt til å varsle rektor hvis de får mistanke om eller vite at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Skolen skal følge tydelige rutiner når en lærer mistenker eller får vite at en elev ikke har det bra.

Bildet viser FUGs egen brosjyre Stopp mobbing. Den leser du som e-bok eller som PDF.

Hva skal jeg gjøre hvis barnet mitt blir mobbet?

Si ifra til kontaktlæreren, noen i skolens ledelse eller andre voksne ved skolen som du har tillit til (sosiallærer, rådgiver, helsesøster e.l.) Husk at det er barnets opplevelser som står i fokus. Ingen kan avvise at barnet ditt føler seg krenket eller mobbet hvis det selv gir uttrykk for det.

Hvis du ikke hører noe fra skolen i løpet av de nærmeste dagene, bør du kontakte rektor. Skolen har plikt til å starte undersøkelsen og iverksette tiltak innen fem dager. Tiltakene bør skriftliggjøres i løpet av 14 dager.

  • Som forelder skal du oppleve å bli lyttet til og forvente at læreren tar kontakt.
  • Alle involverte skal få mulighet til å fortelle hvordan de opplever situasjonen.
  • Elevene har rett til å bli hørt og si noe om hva som kan gjøre skolehverdagen bedre.
  • Det skal lages en aktivitetsplan som evalueres til avtalte tidspunkter.

LES OGSÅ: Dette gjør du hvis barnet ditt mobber

Hva skjer når jeg eller en ansatt ved skolen melder fra?

Skolen har plikt til å undersøke hvorfor barnet ditt føler seg mobbet. Det handler ikke om å skaffe bevis for eller mot, men å få klarhet i hvordan eleven faktisk opplever skolemiljøet og hverdagen sin. Barnet ditt har rett til å bli hørt og til å få snakke med voksne det stoler på. Det kan være avgjørende for å forstå situasjonen og finne ut hva skolen kan gjøre for å hjelpe.

Skolen kan for eksempel:

  • Observere barna i friminutt/læringssituasjon
  • Snakke med dem som er involvert eller vet noe om saken
  • Bruke undersøkelser, kartleggingsverktøy eller sosiogram
  • Snakke med foreldrene for å få råd og informasjon

Hva skal skolen gjøre med mobbing?

Det finnes ingen mal for hvordan skape et trygt og godt skolemiljø. Fordi alle barn er forskjellige, vil også tiltakene være det, men skolen skal uansett lage og følge en skriftlig aktivitetsplan.

Hva er en aktivitetsplan?

En aktivitetsplan er en plan med med tiltak som skal sørge for at elever har det trygt og godt på skolen. Skolen er forpliktet til å lage en aktivitetsplan dersom det er en eller flere elever som ikke har det trygt og godt på skolen. Aktivitetsplanen skal inneholde informasjon om:

  • Hvilket problem som skal løses
  • Hva skolen har planlagt
  • Når tiltakene skal gjennomføres
  • Hvem som er ansvarlig
  • Når tiltakene skal evalueres

Planen skal evalueres underveis og følges helt til eleven(e) har det bra igjen. Hvis planen ikke fungerer, må skolen finne andre tiltak.

SE OGSÅ: Samtaleopplegg til arbeid med trygt og godt skolemiljø

Når kan jeg klage til Statsforvalter (tidligere Fylkesmann)?

Dersom det ikke hjelper å si ifra til verken kontaktlærer eller rektor, kan du melde fra til Statsforvalter (tidligere Fylkesmann) skriftlig eller muntlig. Statsforvalteren skal følge opp saken og kan kreve at skolen iverksetter tiltak.

Du kan klage til Statsforvalter dersom:

  • Det er gått fem dager fra du meldte fra til rektor om at barnet ditt blir mobbet og du ikke har fått tilbakemelding om at tiltak er iverksatt.
  • Aktivitetsplanen som er laget ikke bedrer situasjonen for barnet ditt.

Hvem kan gi meg råd?

Mobbeombudet

Alle fylker i Norge har et mobbeombud som skal sikre barn og unges rettigheter til et trygt og godt skolemiljø. Det er et tilbud til foreldre og barn som ønsker hjelp og veiledning – men også til skolene.

Elever kan ringe mobbeombudet for å snakke om hverdagen sin. Foreldre kan få hjelp til å håndtere ulike situasjoner og forslag til konkrete tiltak. Mobbeombudet er uavhengig og tilknyttet ledelsesstaben – ikke en utdanningsavdeling eller etat.

HER FINNER DU mobbeombudet med ansvar for ditt distrikt


FAU og Skolemiljøutvalget (SMU)

Skolens råd og utvalg skal ikke engasjere seg i enkeltsaker, men kan gi gode råd om hva du bør gjøre hvis barnet ditt ikke trives, blir mobbet eller mobber andre. Hvis du er bekymret for skolemiljøet som helhet, er dette noe FAU kan ta opp med skolen.

Skolemiljøutvalget (SMU) kan ta opp alle saker som gjelder skolemiljø, og er et godt forum for å diskutere generelle rutiner for dette. Hvis du er bekymret for at skolen bryter loven, kan du snakke med FAU og Skolemiljøutvalget (SMU). Skriv ned det du er bekymret for, kom med konkrete eksempler og be dem ta det videre med rektor.

Også Statsforvalteren kan gi råd og svare på spørsmål.

Les mer om dette her

Meld deg på vårt nyhetsbrev.

Meld deg på vårt nyhetsbrev