Norges framtidsdrøm går i svart

Norsk industrihistorie er en fortelling om fosser i rør og billig kraft. Etter hvert som landet er blitt rikt, har kraftkrevende industri drevet på billig strøm vært avgjørende for å kunne konkurrere med utlandet. Billig strøm er også blitt «typisk norsk». Det er en kvalitet ved det norske samfunnet som både forbrukere og næringsliv tar for gitt. Rokker noen ved dette, blir det opprør. Høye strømpriser og sure forbrukere kan utløse krise på Stortinget, mens næringslivet og fagbevegelsen roper om industridød.

Den billige kraften er ikke bare noe vi nyter og har gjort oss avhengige av her og nå. I planleggingen av framtidas samfunn er den billige krafta også helt sentral. Ikke bare fordi den er billig, naturligvis. Den er fornybar. Et av våre mest dyrebare konkurransefortrinn er blitt enda viktigere – og mer unikt. Den billige, grønne krafta skal danne grunnlaget for ny, grønn vekst. Det skal bli nye industrier, nye arbeidsplasser og nye eksportinntekter. Alle Norges utfordringer skal tilsynelatende løses med dette vidundermiddelet. Partiene slåss om om å ha flest mulig gode løsninger. Utenlandske interesser banker også jevnlig på døra, på grunn av vår naturgitte, framtidsrettede fordel. I går fikk vi høre om et nytt samarbeid mellom Panasonic, Hydro og Equinor, med mål om å bygge batterifabrikk i Norge. Billig, fornybar kraft er det som trekker det japanske teknologikonsernet mot Norge.